[Magnus Erikssons Stadslag, urval]

[Urvalet av Stadslagen fšljer C. J. Schlyters utgŒva i SSGL 11. Maskintexten innefattar de flockar i MESt som saknar motsvarighet i Magnus Erikssons landslag, det vill sŠga de exklusiva stadslagsflockarna i MESt, 156 stycken:

KgB 1-8, 12, 13, 15-26; GB 9, 10; €B 10, 19-21; JB 1-3, 6, 17; BB 1-14, 20, 22, 23; KpB 9- 34; SkB 1-20; RB 1-8, 12-23, 26-28, 30-35; EB 16, 23, 26, 27; DB Vl 1, 12; DB Vd 8, 10, 11; SB Vl 1, 5, 6, 9, 11-14, 17, 18, 20, 21; SB Vd 8; TjB 1-5, 10, 16, 19; DbB

Texten Šr inskannad av Bo-A. Wendt vid Instituionen fšr nordiska sprŒk i Lund. Den Šr korrekturlŠst en gŒng av Lena Lštmarker, Institutionen fšr nordiska sprŒk i Lund.

Varje flock inleds med en hakparentes, t ex [KgB 1], som anger Balk och flockens nummer i utgŒvan. Texten innehŒller inga hŠnvisningar till utgŒvans sidnumrering. Texten fšljer utgŒvan utan varje hŠnsyn till handskriftsvarianter och utan sŠrskild utmŠrkning av Schlyters Šndringar i textutgŒvan i fšrhŒllande till huvudhandskriften.]



[KgB 1] Nw skal man borghamestara ok radhmen w¾lia, tha skulu alle borghamestara ok radhmen al aar fore sancte walborghe dagh atta daghum til radzstufw koma, engom therra vndantaghnom eller borto warande, widher hans tre marker, foghatanom ok borghamestarom ena mark til tweskiptis, som vm thet aaret ¾ru, konungenom ok stadhenom twa marker til tweskiptis. A sancte walborgha dagh skal man thšm lysa som walde ¾ru, j radzstuffw, epthir gamblom stadga. ¤ 1. Then som borghamestare eller radhman skal wara, han egher thenna edh sw¾ria: swa bidhir iak mik gudh til hielpa ok the helghodoma som iak a halder, iak skal minom konunge troen wara, ok widher fatigha ok rika i allom domum r¾tto fšlghia, ok aldre wrango mote mino samwiti ok lagh vm, lagh aldre wr¾ngia eller or¾t styrkia, eig fore r¾dde skuld, wild eller peninga gyri, eig fore awund eller iluilia, eig fore fr¾ndz¾mio eller winskap; swa se mik gudh huldher som iak sant sigher. ¤ 2. Ok ¾ tha radmen skulu w¾lias, tha skal foghaten n¾r wara.
[KgB 2] Borghamestara sculu vara alz si¾x, thre swenske oc thre thyzske, oc twe skulu vara hvart arith. Radhmen sculu wara thretighi altz, halft aff hvario. Then scal wara swensker borghamestare ell¾r radhman, sum war fšdder aff swenskum fadher, ¾¾ hwat modher var swensk eller thyzsk. Thydzsker borghamestare scal vara th¾n, sum var fšdder aff thyzskum fadher, ee hwat modherin war thyzsk eller swensk; oc aldre skal thet adhraledhis skiptas. Tyo skulu vara vm eth aar, f¾m swenske oc f¾m thyzske, swa annath arith, oc samuledhis thridhia, oc twe borghamestara hwart arith medh them tyo, sum fšr ¾r sakt. ¤ 1. Th¾n stadher ¾i hawer sva empne aa mannum, han hafvi minna tal epthe thy han forma. Kan oc thet tima, adh minna mantal ¾r aa thyzskum en swenskum, eller flere, tha fylles mantalith medh swenskum, ¾n the ¾ro till, oc vari firi thyzskan, oc fylles aldre thydzske fore swenskan, ¾n aa them brister, vtan i¾mpt vari. ¤ 2. Aldre ma ok then radhman vara, sum ¾i hawer ¾ghit arff i stadhenum.
[KgB 3] Aath thy huse eller kisto, sum statzcins incigle, booc eller stadzins preuilegia skulu gšmas i, ther agha vara twe nykla aat; en scal then swenske borghamestaren hava, oc annan then thydzske, sum sitia vm sama arith.
[KgB 4] Eig skulu eller ¾gha borghamestara eller radhmen i radheno aff enne slekt wara alz saman mera ¾n fyra, hwat thet ¾r maghsemia eller skylskaper. ¤ 1. Aldrigh skulu ok twe bršdher borghamestera wara eller radhmen i s¾ndir, vtan eig ¾r annat wal til.
[KgB 5] Tagher borghamestare eller radhman muto for doom sin, giffui konunge muto, ok bšte XL marker til treskiptis, konungenom XIII marker ok atta šrtogher, stadhenom ok swa mykit, mals¾ghandenom samu ledhis, ok gange aff radheno, ¾n han wardher til wnnen medh siex godhom mannom.
[KgB 6] Stadzens skriffuare hwilken som skal wara eller w¾lias, han skal wara swensker ok aldre wtl¾ndzsker.
[KgB 7] Kan thet wara at borghamestera ok radhmen kiffuande wardha sin i mellen vm walet, tha the skulu borghamestara eller radhmen w¾lia, tha skulu the radha flere saman halda ok betre sk¾l haffua ok foghaten medh halder; tho skulu the pršffua ok radha al maal, fšr ¾n the nokon stadga ther a gšra.
[KgB 8] Um nokor talar a konungen eller a konungx radh thet a thera hedher ganger, ok ¾ro siex godhe men til witne, tha skal han i stadz gšmo s¾tias ok hals huggen wardha. Finnas ordhin annor ledhis, tha skal foghaten, borghamestara ok radhmen offuer han dšma epter thy thšm ¾r widherk¾nnelighet for konunge eller hans radhe, ella i stadzens i¾rn s¾tias ther til konunger ther sielffuer offuer komber ok dšmer, eller foghate ok radhmen epter konungx budhi ¾n han giter eig borghan fore sik sat.
[KgB 12] Hwilken som talar olofflica a foghaten ok alla radhmen, thet a therra hedher ganger, han bšte XL marker peninga, taki foghatin ther fšrst aff thre marker, ok hwar borghamestaren samuledhis, sidhan taki halfft konungen ok halfft stadhin, ¾n til ¾ru tweggia manna witne; eller w¾rie sik medh siex manna edhe. ¤ 1. Talar man olofflica ella gšr last enom borghamestara, bšte tiughu marker til threskiptis mals¾ghandenom, konungenom ok stadhenom, ¾n til ¾ru tweggia manna witne, ella w¾rie sik medh siex manna edhe. ¤ 2. Gšr ok thet nokor til en radhman ella stadzens skriffuara, bšte tolff marker til treskiptis som fšr ¾r sagt, ¾n han wardher til wunnen medh twem mannum, ella w¾rie sik medh siex manna edhe. ¤ 3. Talar nokor til foghatens lastelica, eller til en radhman eller stadhzens skriffuara, a sitiande radhe, bšte XL marker til treskiptis som fšr ¾r sagt, ¾n til ¾ru tw¾ggia manna witne, ella w¾rie sik medh siex manna edhe. Orkar han eig botum, wardhe slaghin widher stupona, swa fore ena sak som fore andra i thessom malom, ok flye sidhan stadhin; komber han sidhan i stadhin, miste tungo sina. ¤ 4. Liugher nokor ¾ro aff thessom fornempdom mannom, at roop komber a han antiggia inl¾ndis ella wtl¾ndis, bšte LXXX marker til treskiptis mals¾ghandenom, konungenom ok stadhenom, ella miste hoffwd sit ¾n til ¾ru siex manna witne, ella w¾rie sik medh siex manna edhe.
[KgB 13] T¾ffu¾rnara ¾gha ok skulu wara aat minsto twe i hwariom kšpstadh, som w¾ghfarande mannom skulu s¾lia mat ok ššl ok hesta fodher, badhe hš ok korn, epter thy thet w¾rt ¾r ok g¾lder a r¾ttom torghs dagh, ok alla therra tarffuer. ¤ 1. J hwilkom stadh thetta eig haldz eller gšrs, bšte borghamestara som vm thet aret sitia ok dšma, hwar therra vm sik XL marker, ok hwar radhman XX marker som medh thšm sitia, ok taki ther aff mals¾ghanden III marker aff hwariom borghamestara, ok aff hwariom radhman ena mark, ok thet andra wari konungx ensak. ¤ 2. Selia eig the ok herbergia, som nu ¾r sagt, som til wardha nempde, tha bšte III marker mals¾ghandenom, konungenom ok stadhenom swa opta ther a k¾ris, vtan stšrre brut falle.¤ 3. Kan nokot brytas i h¾rberghiomen, thet bštis epte stadz r¾t, ok haffui engin wald, then som til komber, nokrom sit aff taka vtan redho ella r¾t widher g¾ld, vm han wil nokot aff t¾ffwerne haffua, ella bliffue i hans minne, vtan han gšr fult wald a han ella rooff.
[KgB 15] Uil nokor byaman wardha i stadhenom, g¾ster ella byamanz swen, l¾gge fram fore foghaten ok borghamestarana f¾m šra peninga, ok medh thšm gšris epter gamblum stadga. Han skal haffua borghan fore sik, at han skal at minzsto i siex aar byaman wara, ok allan stadz r¾t vppe halda i¾mpnt widher sin byaman, epter sinne mogho, i allo thy stadhenom kan h¾nda. ¤ 1. Thetta skal edher hans wara som byaman skal wara: iak bidher mik swa gudh hielpa ok al helghon, at iak wil ok skal minom konunge troen wara, ok allan stadz r¾t vppe halda epter minne mogho som fšr ¾r saght, ok min byaman fordha inl¾ndis ok wtl¾ndis, ok hwarghen nidher trykkia eller forderwa vtan brut. Sidhan kšpe han ok s¾li som annar byaman, epter thy i laghbokenne skriffuat staar i kšpmala balkanom, ok eig fšr widher sina XL marker til treskiptis. ¤ 2. Ok wari then gerningis man, som ther fore winder bwrskap, vtan honom kunno peninga w¾xa, at han wil kšpman wardha; gange tha fram for foghaten ok radhmen, ok taki ther widher, ok thy andro widhers¾ghi, ok winne tha bwrskap a nyo. ¤ 3. Alle the bwrskap winna, the skulu enkannelica i stadzens book skriffuas epter thy tilbšr. Alle skulu the bwrskap winna som eig ¾ru barnfšdde i stadhenom, hwat han ¾r inl¾ndzsker ella wtl¾ndzsker. ¤ 4. Giptis man aff androm kšpstadhum eller lande medh the konu som ¾r barnfšdh i stadhenom ok haffuer gardh i stadhenom eller fadher for henne, giffui enkte bwrskap; ¾r thet eig swa ella haffuer warit, giffui tha bwrskap wt. ¤ 5. Alle the ther s¾tia sik nidher i stadhen, som eig ¾ru nokors manz swena ok haffua til triggia marka, the skulu giffua bwrskap. Taker ok nokor byamanz son eller byamanz swen widherl¾gning wt l¾ndis, ok wil sidhan wardha byaman ella byamanz swen, giffui burskap wt aff nyo. ¤ 6. Engin ma haffua twa widherl¾gninga, andra i stadhenom ok andra vtan stadhen, vtan han bšte XL. marker ok the widherl¾gning han haffuer vtan til taket ok sina si¾lffs ther til widher laghdha, ok the widherl¾gninga ok XL marker taki konunger ok stadhen til tweskiptis. ¤ 7. Haffuer ok nokor byamanz son eller swen arff i nokrom stadh i swerike ¾rfft eller kšpt, ella huru thet ¾r til komit, som ¾ru gardha eller annor ingeld, ok wil byggia vtan rikis, s¾li thet bort innan nat ok aar aff thom daghenom han bwrskap vp s¾gher, ella man thet sk¾lica vita faar at han wil wtl¾ndis byggia, ella ¾ghe thet konungen ok stadhen, halfft hwar thera. ¤ 8. Agher ok nokor byamanz son arff i stadhenom, ok bygger wtl¾ndis, eller haffuer nokors manz widherlegning wtl¾ndis, s¾li ok thet bort som sakt ¾r, ella haffuen ok thet konungen ok stadhen, vtan han fare hyt i landet byggia eller widherlegning taka innan nat ok aar aff thšm dagh at boken war lyyst. ¤ 9. Ok hwar som nokor bygger wtl¾ndis, ok hafuer arff h¾r i landeno ¾rfft ella kšpt, ella kan ¾n ¾rffua, seli thet bort som saght ¾r, ella bygge her i landeno, ella wari ther lagh vm som fšr ¾r saght vm kšpmanna soner. ¤ 10. Alle the som thiena i stadhenom, ok haffua sit ok sina widherlegning til tiughu marka, the skulu winna bwrskap. ¤ 11. Alle the m¾n som widher thorffua siin ¾rende fara ella sigla, skulu bwra breff haffua, ok thšm l¾ta vp nya hwart aar, ok skriffuarenom giffua en halffuan šre peninga. ¤ 12. Alle skulu the wardh ok waku i stadhenom gšra, som byamen ¾ru ok bwrskap wt giffuet haffua, hwat han ¾r heller hwsbonde eller swen, ok hwat the ¾ru flere eller f¾rre ens manz swena. ¤ 13. Hwilkom manne nokot wardher wiith aff thy forskriffuit staar i thessom articulom, ok ¾ru eig witne til tweggia manna, w¾rie sik medh siex manna edhe.
[KgB 16] Then tydh aarsens borghamestara ok radhmen skulu w¾lias, tha skulu ok alle embetzmen w¾lias ok lysas vm sama dagh som borghamestara ok radhmen. ¤ 1. Twa godha m¾n skulu the w¾lia, som al stadzens merke skulu haffua, ok medh thšm skulu m¾rkia swa som span, pundara ok siel aam ok bisman, ok til hwario the thšrfftogh ¾ru helzt i maatto ella wikt; ok the samu men skulu medh thšm merkia, ok engin annar, ok ther taki the lššn fore epter thy borghamestara ok radhmen thet stadgha, ok haffuen ¾ sit m¾rke a hwario medh stadzens m¾rke, ok hwar stadher haffui sith m¾rke. ¤ 2. Engin man, byaman eller gester, ma nokro handa maatto eller wikt, som pundara, vndir sik haffua ther medh w¾ghande, vtan stadhin sielffuer, widher boot XL marka konungenom ok stadhenom til tw¾skiptis, ¾n thet wardher medh honom fanget. ¤ 3. Twe godhe m¾n skulu skipas ok s¾tias til hwart emb¾te, hwariahanda som stadhin thšrfftugher ¾r, som til bygning, wardh s¾thning, brššdh wikt, ok hwat the widher thšrfftughe ¾ru, som skulu see ok skipa at hwariom manne r¾t tymar. Thenna edh skulu the sw¾ria: swa hielpe mik gudh ok al helghon, som iak skal wara r¾tter i mino ¾mb¾ti, ok allom r¾t fšlghia, ok eig wranger wara, eig fore wina skuld, eig fore mutor skuld, ok eig fore bššn skuld. ¤ 4. Hwilken aff thessom forskriffnom eig ¾r r¾tf¾rdhoger i ¾mbeti sino, bšte XL marker til treskiptis mals¾ghandenom, konungenom ok stadhenom, ¾n han wardher til wunnen medh siex godhum mannom. Swa bšte ok then androm thet wither, ok eig orkar tilbinda. Nw orkar engin therra botum, gange tha til ¾rwodhis fore konungenom ok stadhenom, ok the lšsen mals¾ghanda r¾tten til siin. ¤ 5. Falskar ok nokor then bisman, span, siel aam, ella hwat thet h¾lzt ¾r, i wikt ella maatto, som thšm m¾rker, ok wardher bar a takin medh siex manna witnom, wardhe h¾ngder vtan alla lšsning; wardher honom thet wiit, ok ¾r eig bar a takin, ok wardher f¾lder, gange eig liiff hans fore, vtan bšte XL marker, ella w¾rie sik medh tolff manna edhe, ¾n eig ¾ru witne til. Then som thetta witer androm ok orkar eig widher binda, bšte XL marker peninga. Thesse twenne XL marker gange til treskiptis; en tridhiung taki mals¾ghanden, annan konungen, tridhia stadhen. Orkar hwarghin therra botum i thesso maleno, wardhe slaghin widher stupona ok flye stadhen.
[KgB 17] Hwilken annar man som span, pyndara, siel aam, bisman ella nokra maato ella wikt falskar, ella hwat thet h¾lzt ¾r, ok gšr ther medh enne marka peninga skadha, ok wardher taken widher f¾rska gerning, han skal h¾ngia vtan alla lššsning. Gšr han ther minne skadha medh, tha gange ther vm som vm annan thiwffnad. ¤ 1. Wardher thet honom wiith, ok ¾r eig bar a taken, w¾rie sik medh tolff manna edhe; f¾ldz han aat edhenum, bšte XL. marker til treskiptis mals¾ghandenom, konungenom ok stadhenom. Hwar som thet androm wither, ok orkar eig til binda, bšte XL marker som fšr ¾r saght. Nw ¾n engin therra orkar botum, wardhe slaghen widher stupona ok flye stadhen.
[KgB 18] Aaff allom stadz ingeldom, hwilken the h¾lzt ¾ru, som aff sakšra, kl¾dhis hwse, waghenne, ¾gher konungen halfft ok halfft stadhin vp taka, ok the ingelden taki vp stadzens k¾men¾re medh stadzens skriffuara ella andre twe radhmen aff radheno, ok gšre foghatanom ok borghamestaromen r¾kinskap atta daghum fore sancta walborgha dagh al aar, ok stadzens skriffuare skriffue thet ok haffui ther r¾kinskap offwer. ¤ 1. Ok skulu stadzens ingeld twisw¾r vm aret wt giffuas, halfft vm pascha ok halfft vm michielsm¾sso.
[KgB 19] Nw kan skut ella al¾gninga a stadhin l¾ggias, tha skal hwar man i stadhenom bygger, ok g¾ste ¾n the iwl ok pascha i stadhenom ella in rikis liggia, ella the thera godz vnder handom haffua ¾n tho at gestena eig sielffue i landeno ¾ru, giffua slikt aff mark som aff mark, vtan thesse vndan takas: swa som konungx myntare, konungx stekare ok konungx l¾kiare, ok enge andre vtan konunger wil thšm aff slaa ok i sin r¾kinskap taka. ¤ 1. Forskut skal wara halff mark peninga, ok aldrigh mera ¾ hwru stort skut kan wardha. Kan ok pršffuas medh thšm mannom aff almoghanom til takas skut at l¾ggia, at forskut ma minna wara, tha skulu the, epter thy a l¾gningha ¾ru, forskut lika, tho swa, at aff fatikom mannom ok qwinnom skal forskut takas epte mogho therra, ok eig epter thy forskut ¾r laght. ¤ 2. Hwar then som androm ti¾nar i stadhenom, ok haffuer til triggia marka ršrlikit godz, sins hwsbonda ok sit, han skal swa gšra aff sinne mark som annar aff sinne, ok enkte forskut.
[KgB 20] Nw then tiidh skut a stadhin legx, tha skal hwar byaman sik ok sina geste ok swena skriffua lata, hwat the helder i stadhenom ¾ru eller eig, ella ok wtl¾ndis; ok hwar skal r¾t aff sino godze gšra fšr ¾n han bort far eller nokon wart sighler; hwilken eig swa gšr, bšte XL marker. ¤ 1. Lšner nokor sin swen ella g¾st vndan tha the skulu skriffuas, bšte XL marker, ok wari eig man thes b¾tre. Lšner ok nokor g¾sta godz vndan tha han skal skiuta, ok haffuer thet hafft ther til, ella haffuer thet vndi handom sinom, wardher ther fangen medh, haffui forgiort gozet ok bšte XL marker, ok gielde ater gestenom godzet. Bidher ok gesten gšra thet, ok wardher til wnnen medh twem mannom, haffui tha forgiort godzet ok bšte XL marker; ok tho bšte then XL marker som godzet vnder handom haffdhe ok thet lšnte som fšr ¾r saght. ¤ 2. Nw kan thet talas at skut skal a stadhin l¾ggias, ok ¾r eig ¾n tha a laght, ok geste ella byamanz swena wilia nokort fara ella sigla, tha skulu the r¾kinskap fore sinom hwsbonda gšra aff sino godze, at then tiidh hwsbondanom budh s¾ndis vm hans skut, tha skal han skut gšra fore sin g¾st ella swen, ok swa gšra sin edh epter at han haffuer fult giort badhe fore sik ok g¾sten eller swennen, ok swa at hwars therra skut wari vm sik; wardher eig swa giort, ok g¾ster ella swen far bort, bšte gester ella swen XL marker, ok hwsbonden XL marker at han loot han bort fara, ella w¾rie sik medh siex manna edhe at han wiste ther eig aff at han bort foor. ¤ 3. Nw ¾n byaman wil nokort sigla ella fara, r¾kne fore hwsfrw sinne, ¾n han hona haffuer, ella fore androm, ok s¾ghi sidhan borghamestarom til medh thšm han r¾knade fore, ok fari sidhan hwart han wil; gšr han eig swa, ok far bort, bšte XL marker. ¤ 4. Nw kan skut vm ganga, ok byamen ella byamanna swena wtl¾ndis ¾ru, tha skal hwsfrw hans, ella then hans godze fore staar, peninga borghamestarom ella radhmannom a r¾kenskap fa, ¾n the eig alla ledis hans godz wita, ok gšre edh sin sielffwer tha han hem komber; ok samu ledhis gšre hwsbonden widher swennen, widher boot som fšr ¾r saght. ¤ 5. Nw kan ok nokor byaman ella byamanz swen swa l¾nge wara wtl¾ndis, at eet skut ella annat vmganger ella l¾nger, ok haffuer han engin i stadhenom som skut fore han gšr, tha gšre hans borghana man peninga fore han a r¾kinskap, ¾n han ma, ella bšte XL. marker, swa fore et skut som fore annat; ¾r han eig moghande, tha gšri sielffuer tha han hem komber, swa fore eet skut som fore annat, widher boot som fšr ¾r saght. ¤ 6. Nw then tiidh skut vm gaar, tha sighia byamen ella byamenz swena sit godz wtl¾ndis wara, ok eig wita huru gut thet ¾r, tha skulu the ther swa mykit fore skiuta som godzet war tha thet bort fšrdhis. Nw kan thet i skip bruti wara, skiute tha ther swa mykit aff som han wilde peninga ther fore taka, ok gšre sin edh ther epter; kan thet tima at thet godzet ater komber oskadhat, skiute tha ther aff epter thy til bšr ok godzet mykit ¾r. ¤ 7. Ok skal skiwtas aff thy gardher manz skulder vm aret ¾n han wardher legho salder, som thet redho peninga eller godz ware. Hwar som skip ¾gher stšrre ella sm¾rre, han skal ther swa aff gšra som thet redho godz ware, swa opta skut a stadhin l¾gs. ¤ 8. 0k skal man skiwta aff allo insatto godze, som ¾r silffuer ella kšpenskatter som pl¾ghas aff skiwtas, tha skal han ther r¾t aff gšra, som vndi handom haffuer. Ok skal hwar man trysw¾r skiuta aff thy godze honom vte stander, ok hwarrio sinne han ther aff skiuter skal thet skutmannomen konnokt gšras. ¤ 9. Nw tha nokrom s¾ndis budh en tima ok annan tima vm skut, ella byamoot kunnoghas ther vm, ok komber eig tridhia sinne gšra then r¾t han skal, ella trydzskas widher, bšte III marker. Gšr han eig r¾t innan atta dagha ther n¾st aff thšm tridhia budz daghenom, bšte XL marker; wil han eig ¾n tha r¾t gšra, mi¾tes tha wt aff godze hans, hwat han wil ella eig, medh sakšranom, epter thy man kan godz hans pršffua. ¤ 10. Then tiidh stadzens swen biwdher nokrom til radzstuffw koma vm skut, tha skall tweggia manna witne widher wara. Hwilken som eig gaar medh swenenom vm witne tha han honom til sigher, bšte III marker. ¤ 11. Hwilken man, tha han skiuter, som eig r¾t gšr aff sino godze, ok lšner nokot vndan, haffui forgiort thet han vndan lšner ok bšte ther til XL marker, ok wari orthiwffua. Lšner ok nokor sik vndan, ok gšr eig som saght ¾r, antiggie at han eig skiuter, eller sik eig skriffua later, bšte XL marker; ok tho gšre fult aff allo sino godze som han aa skiuta aff, ok wari man thes werra. ¤ 12. Aff alla XL marka sak i thesso maleno taki skutmen tio marker, ok thet andra taki konungen ok stadhin til tweskiptis; ok samuledhis thet som vndan war lššnt til tweskiptis, ok ther taki engte skutmen aff. 0k hwar triggia marka sak ¾r i thesso maleno, gange til tr¾skiptis, en tridhiung konungenom, en stadhenom ok en skutmannomen. ¤ 13. Framledhis m¾rkiande, at alle the swena som til XL marka peninga ršrliket godz haffwa, sit ok sina widher l¾gning, the skulu gšra forskut; ok alle the til tiughu marka haffua, sit ok sina widherl¾gning, gšre halfft forskut; alle the minna haffwa, skulu engte forskut gšra.
[KgB 21] Engin gerningis man ma ella skal flere ¾mbete vppe halda ella idhkna ¾n enne handa gerning, ok enga andra kšpslaghan, vtan han bšte III marker swa opta han thet gšr, halfft konungenom ok halfft stadhenom; vtan hwar l¾ti sik nšghia at sino ¾mbete, vtan han wil eno widher s¾ghia ok annat vp taka, epter thy fšr saght ¾r; ok i samu laghum waren embetzmanna konur. Nw orkar han eig botum, gange tha til ¾ruodhis fore konungenom ok stadhenom.
[KgB 22] Aff waghenne, sakšra ok kl¾dhis hwse, ok androm stadz ingeldom som konungenom ok stadhenom til hšra, ¾gher halfft hwar thera vp b¾ra ¤ 1. Ok skal i hwariom stadh hwar borghamestare vm sik haffua hwart aar siex marker peninga, ok hwar radhman fyra marker, til radhmanna kl¾dhe; ok thet skal wt giffuas halfft a konungxens w¾ghna ok halfft a stadhzens.
[KgB 23] Stadzens lagh book skal l¾sas en tima hwart aar, daghen n¾st epter sancti Johannesa baptista dagh, i hwariom stadh vm medhian somar.
[KgB 24] J allom leydha breffwum skal skriffuat sta fore hwat han leydadher wardher, swa at wil han r¾t aff nokrom haffua vm gield eller annat, tha skal han r¾t gšra thšm til hans k¾rer, ella godz hans bes¾tis.
[KgB 25] J thšm kšpstadh wagh ¾r, tha skal hon kluffw¾ghin wara, ok pundaren forlikadher widher waghena. En pundare, eth bisman ok en span skal ganga vm alt riket.
[KgB 26] Um nokor gšr samning a foghaten, borghamestara ella radhmen, swa at han wil thšm skadha gšra, eller ok swa at radheno biwdz siwyrdhning, alle the ther medh ¾ru epter siex godhra manna witnom, the haffua forbrutit therra liiff; therra godz taken therra barn ella therra arffua. ¤ 1. Kan ok swa wara, at ther kan skadhi aff koma, alle the ther medh ¾ru, haffua forbrutit liiff ok godz. Kan thet ok swa wara at the kunna til nadha koma, ligge thet til foghaten ok radhet hwru the wilia medh thy gšra.
[GB 9] Morghongaffwo hwar som giffuer brwdh sinne, skal wara fyra marker ok tiughu sw¾nska p¾ninga, mera eig; minne, ¾n brudhgome wil, ma hon wara, eller sigher sik eig swa stora morghongaffwo orka giffua. Aff hwariom disk mat skal giffuas twa šra peninga; wil nokor mera, thet ma han eig, widher sak tr¾ggia marka til tw¾skiptis konungenom ok stadhenom. ¤ 1. Engin brudhgome ¾ller brwdh ma nokra handa gaffuo giffua nokrom tha therra bryllšp gšrs, ok eig fore ella epter, widher boot triggia marka ok gaffwona konungenom ok stadhenom til tw¾skiptis, ¾n han wardher laghlika til wnnen. ¤ 2. Thenna morghongawor ok andra gaffwor skulu wtgiffuas fšrsta bryllšps dagh, ok morghongaffua, swa myken nw sagd ¾r, ma giffuas i redhom peningom, iordh, gaardhom ella hwario man wil. ¤ 3. Dššr brudhgome, ok brudh liffuer epter barnlššs, taki morghongaffuo sina som saght ¾r, ok ther medh kirkio kl¾dhe sin the b¾zto, som mantol, strik, kiwrtil ok hwat kirkio bonadh til hšre; smidhe takis vndan, som b¾lte ok annor tholiken, vtan sp¾nger som kirkio kl¾dhe henna til hšra; ok si¾ng sina the b¾zto taki husfrw aff oskipto widher skiptis lagha sina. ¤ 4. Dššr husfrw barnlššs fšr ¾n bonden, taki ¾rwingia henna alt halfft widher han, ok enga morghongawo ella annur thing nokor som fšr waro sagdh, ok tho take bonden aff oskipto si¾ng sina the b¾zto, kl¾dhe bonadh sin then b¾zta, sadul, wapn siin ok kisto sina. ¤ 5. Fa the fornempda barn saman ok husfrwn liffuer epter bondan, take enga morghongaffwo, vtan dššdh wari. Tho taki si¾ng sina the b¾zto, kirkio bonadh sin then b¾zta, vtan smidhe som fšr ¾r saght, aff oskipto godze, ok sidhan skipte hon til halffs widh barn siin. ¤ 6. Framledhis taki ok bonden allan fordeel, som kl¾dha bonadh sin then b¾zta, ok annur thing som saght war, epter husfrw sinna dšdh, ¾n tho at barn liffua epter. Ok skipte sidhan i tw widher barn siin, ok taki manz arffwa manz deel i th¾sso maleno ok quinno arffua henna deel. ¤ 7. Morghongawa skal wtgiffuas fšrst aff allo oskipto, tho at hwarest husbonden henna haffdhe nokrom eller ok henne hwarn tridhia pening giffuit, ella ok mera, som vrskils i testamento, ¾n han haffde ther r¾t til.
[GB 10] Nw kan kona hoor gšra, ok madher taker hona inne medh horkarlenom medh siex manna witnom, haffui tha hon forgiort morghongaffuo sinne, ok bonden haffui tha wald vm liiff therra b¾ggia. Wardher hon aff daghum taken, taken arffua godhz henna; wardher ok mannen aff daghum taken, wari samu lagh vm hans godz ok hans arffua. Wil bonden bšter taka, bšte tha badhe horkarlen ok horkonan, halft hwart therra, fyritighi marker peninga til tr¾skiptis,ok XIII marker ok atta šrtugher biscopenom. ¤ 1. Engin man ma husfrwnne ella bondanom hoor vita, vtan hwart therra andro, widher boot som vrskils i radhstuffuo mala balkenom. ¤ 2. Gšr ok ogifft kona hoor medh gifftom manne, haffui han forgiort then fordeel han skulde haffua aff oskipto godze epter konu sinna dššdh, ok bšten badhen konungenom, biscopenom, mals¾ghandenom ok stadhenom brut siin som fšr ¾r sagt, ok husfrw hans taki mals¾ghanda r¾t. 0rkar han eig botum, tha skal sn¾ra l¾ggias vm skap hans, ok a hona stadzens stena, ok swa skal hon han vm stadhen ledha, ok sidhan stadhen forsw¾ria. Bšter ok annat therra siin brut som fšr war saght, wari saklššst, ok stadzens swen ledhe hana ella han vm stadhen som eig bšta maa, ok foghaten ella radhmen giffui honom ena halffua mark peninga for ¾rwdhe sit.
[€B 10] Hwilken stadh syskine ella andre ¾rwingia wilia arffue sino skipta, tha skulu therra n¾ste fr¾nder siex n¾r wara, ella ok andre siex godhe byamen the borghamestara ok radhmen ther til skipa a radzstuffwu; ok then tima thet skipt ¾r therra m¾llen, ok hwar sigher sik at skipte nšghia lata, tha skulu the samu ¾rwinghiane a radzstuffwu ganga fore borghamestara ok radhmen, ok kunnoght gšra at swa skipt ¾r, ok sidhan taka ther full stadzens breff a ok incigle, fore thy at ther epter ma engin therra annan ella skal optare vm thet skipte qwelia. ¤.1. Kan ok thet swa wara, at the dela siin i m¾llen vm luttin ella skiptet, ok sighia thet eig i¾mpt skipt wara, tha skulu ther til twe radhmen koma ok skodha lvti therra, ok i¾mka medh thšm siex fšr waro til nempde. Wilia the eig ¾n tha sik nšghia lata aat thy the atta haffua thet likat therra mellen, tha skulu the atta sw¾ria thet a radzstufwu, at the kunno eig i¾mpnare skipta therra mellen, ok haffwi sidhan hwar thet han haffuer fanget, ok giffues sidhan stadz breff a at swa ¾r skipt therra mellen, ok gange sidhan aldre i¾mkan mera therra mellen eller therra barna vm thet sama godzet.
[€B 19] Uill nokor man ella kona gšra testament heel ella siwker, haffuer han barn epter sik, haffui tha wald giffua hwarn tiunda p¾ning aff allo sino godze, ršrliko ok oršrliko. Haffwer han eig barn, vtan haffuer tho andra arffua inl¾ndis, haffui wald giffua hwarn thridhia p¾ning aff allo thy som han ¾gher, som fšr ¾r saght. ¤.1. Haffuer han ella hon hwazke barn ella inl¾nzka arffua, vtan haffwir tho arffua vtl¾ndis byggiande, haffui tha wald giffua alt halfft thet han agher, som fšr ¾r saght. Haffwi tho engin wald giffua vndan sinom arffwm ella sinom barnom ella vtl¾nskom arffwm hws, gardh ella iordh, en the wilia i landit fara, ther bo ok byggia, vtan swa at arffuane mogho thet ater lšsa vndi sik, ¾n the wilia, innan nat ok aar. ¤.2. All testament, all gi¾ld, alt thet liiksins vtf¾rdh ¾r, ok graffua ššll, offer ok tholikt alt skal aff oskipto godze vtgiffwas ok gi¾ldas; ¾n all epter g¾rdh sidhan epter then dšdha giffs, giffui then vt som arffuit optok, swa som manadha motz ššll ok aarsmotz ššll ok andra tholika epterg¾rdhe.
[€B 20] Gipter man skylm¾nne sith eller oskylt aff godze sino, ok dšr sidhan barnalšs, gange ater gozit til then thet vtgaff swa mykit vtgiffuit war medh honom ella henne. Thet ower afflat godz ¾r thet ¾rffue sidhan n¾ste fr¾nder. Ok thenna gawor f¾stes medh stadzens breffue ok incigle.
[€B 21] Nw kan gudhfadher ella gudhmodher gudhbarne sino p¾ninga giwa ella annat nokot, ok fadher ok modher s¾nda the p¾ninga til sios; šfras the p¾ninga ella nidhras, thet wari barnsins gaghn, ok take the p¾ninga barnet fšrst aff oskipto; sidhan skipte syskene f¾dherne sino ok mšdherne. ¤.1. Kan nokor thr¾tta m¾llen therra koma om godzet, at annat therra sigher thet swa wara ok annat eig, ligge thet til therra manna n¾r waro, eller ok til f¾dhernis eller mšdhernis breffue ¾n the dšdh ¾ru, at swa war giort. Nw sigher annat therra thet mera wara ok annat minna, sw¾ri thet til siin then thet handa m¾llen haffuer, medh si¾x manna edhe at thet godz war swa myket; ok tho skal thet pršffuas fšr huru ther medh ¾r kšpenskaper driffwin. Ok thet giffuit godz ok swa afflat gange swa til arffs som all annur arff ¾n thet barnit dššr.
[JB 1] Nw wil nokor s¾lia tompt sina eller gardh sin then han hafuir medh arffue fangit, tha skal han then sama gardh a threm manadaghum a radzstufw laghlika vpbiudha, ok sidhan biudha then sama gardh n¾stom fr¾ndom, f¾dhernis fr¾ndom f¾dhernis gardha, ok mšdhernis fr¾ndhom mšdhernis gardha, eller hwat tompt thet h¾lst ¾r; wilia the fore then gardh eller tompt swa giffua som annar biudher, kšpin the; wilia the eig, tha s¾li ¾ hwar han b¾st maa; ok ¾ skal then same gardher ella tompt osalder wara fiortan dagha epter thet the ¾ra laghlika opbudhne oskyldom mannom, at skylde magho sik vm pršfua hwat the wilia then gardh eller tompt kšpa eller eig. ¤ 1. Wil nokor ¾rfdha godz til pant vt s¾tia, biudhe fšrst n¾stom fr¾ndom vm the inrikis ¾ra, f¾dhernis fr¾ndom f¾dhernes gardh, mšdhernis fr¾ndom mšdhernes gardh, som fšr war sakt. Wilia the eig lana honom p¾ninga a thet godzit, tha s¾ti thet vt hwar han ma; gitther han eig lšst thet godzit a then dagh the fore l¾ggia, tha skal then laant haffuir thet vpbiudha thre manadhaga; sidhan biudhe n¾stom fr¾ndom hans thet aterlšsa, ¾n the inrikis ¾ra, ok halde thet epte them fiughurtan dagha. Wilia the eig thet aterlšsa, tha haffui framledhis til thet arff enga tiltalan, ok then p¾ningha a l¾nte, lšse til sin, ¾n han thet ¾gha wil, epte fira godha manna m¾thzordhum, thwe a hwars thera w¾gna, eller bort s¾li som thet ¾r w¾rt; ¾r godzit b¾tre, giffui til epter thera m¾tzordhum; ¾r godzit w¾rra, giffui then til som wtsatte epter m¾tzordhum sama manna.
[JB 2] Nw kan thet swa wara, at nokor bort s¾l fraan byrdhamannom tompt eller gardh obudhnan vp a radzstuw, eller fr¾ndom eig heembudhnan, tha bšte then thet gšr thre marker p¾ningha til tr¾skiptis mals¾ghandenom, konungenom ok stadhenom, ok n¾ste fr¾nder lšsin atir til siin the samu tompt eller gardh, swa som han salder war, innan fiortan dagha aff thšm sama dagh han thet wita fik, ok tho innan sama arith arffuit salt war; ok tha skal han genstan til radzstuw koma ok p¾ningha sina til biwdha, epter thy thet salt war, ok skal han sw¾ria si¾luir tridhi at han eig fšr thet wita fik; lšsir han eig innan sama dagh atir, som nw sakt ¾r, tha haffui engha til talan til thet sama godzit. ¤ 1. Kan thet tima, at nokor ¾rffwinge hafuer vtl¾ndhis warit, ok kombir innan nat ok aar epter at then gardher eller tompt salder war, haffui tha si¾x wikna dagh epter thet han heem kom, then gardhen atir lšsa, som han salder war. Er thet godzit nokot b¾trat, giffwi ater eptir fyra godhra manna m¾dzordhum. Lšsir han eig then fornempda gardh eller tompt i sama si¾x wikum, wari lagh samu som fšr ¾r sakt. Ok haffui ¾ then vtl¾ndis ¾r si¾x vikna dagh epter thet arit ¾r vmghangit, aff thšm dagh godzit saalt war, sina byrdh atir lšsa, ¾n han eig fšr i landit kom. Sama lagh wari vm iomffru ok offuermagha. ¤ 2. Boor nokor man vtan stadhin, tho inl¾ndis, ok wil thet godzit atir lšsa, tha skal han thet wita medh triggia manna edhe, at han thet aldrigh wita fik fore siex wikum aff then dagh han fore kombir, at thet godzit salt war eller vts¾t, ok tho innan sama arit thet war vts¾t eller salt. ¤ 3. Takir nokor flere p¾ninga ther fore, ¾n ther war fore giffuit, ok wardher ther til wunnin medh twem mannom, bšte XL. marker p¾ningha til tr¾skiptis mals¾ghandenom, konungenom ok stadhenom, for thy han lšgh sik ther til, vtan han kan wisa at godzit b¾trat ¾r.
[JB 3] Nv dela the, sighir annar the tompt eller gardh laghlika wara opbudhna ok annar eig, tha skal foghatin, borghamestara ok radhmen, som tha a radzstuw waro ok a hšrdho, then sama gardh wita opbudhnan, ok thet mellen thera vrskilia; sighia the han wara opbudhnan, wari saklšs; neka the thet, bšte thre marker mals¾ghandenom, konungenom ok stadhenom til thr¾skiptis, ok haffui wald atirlšsa the samu tompt eller gardh, epter thy fšrra war sakt. ¤ 1. Dela the vm, sighia byrdhamen then sama gardh eller tompt eig wara laghlika heembudnan, ligge thet til tw¾ggia manna som n¾¾r waro, at then sami gardhir eller tompt thšm n¾rwarandom war honom laghlika heem budhin; sighia the thet sant wara, ware wardher; neka the thet, bšte thre marker til tr¾skiptis mals¾ghandenom, konungenom ok stadhenom, ok lšse atir som fšr war sakt. ¤ 2. ® hwar tompter eller gardhar skulu ¾ghandhom eller byrdhemannum atir biudhas, eller andra panta, thet skal medh twem byamannum gšras ok f¾stas.
[JB 6] Alla stadha ther man gšr medh gardhe sinom eller tompt sinne kšp eller skipte, thet ¾r fast, ok the tompt eller gardh mogho eig byrdhamen aterlšsa; ok thet skal gšras openbarlika inne a radhstuw fore foghatenom, borgham¾starom ok radhmannom, ok ther skulu the fridhskilingh gšra epter gamblum stadhga, ok medh fullom stadzbrefwm ok incigle stadzins a swensko skrifwat ther stadhghas ok f¾stas, eller scrifwas i stadzsins book, ok vrskilias huru manga alna the tompt eller gardher ¾r bredh ella langh, ella hwar the tompt ligger, swa een tompt som annur, ok hwat tima arsens thet skipte giordhes, ok huru manga p¾ninga hwar andrum tilgaff. ¤ 1. 0k the garddha ella tomptir man kšpir, ther eig komber skipte i eller gi¾ldgulne ¾ru, eller thet annar andrum giffuer, skulu samuledhis stadhgas som nu ¾r sakt medh stadzens brefuum, ok annars eig, for thy kombir nokor dela therra m¾llen som the tomptena ella gardhana hafua kšpt ok them n¾r bygger, ella the tompt klandas fore honom, tha ma han eig dylia som salde eller huru manga alna han salde honom; ok gifui stadzins skrifuara twa šra p¾ningha at han skreff thet i stadzens book.
[JB 17] Alt thet man eller kona i ytarsta tima k¾nnis ok talar, ok gšr sin edh epter som til bšr, hwat han ¾gher nokot gi¾lda andrum eller annar honom, eller ok vm annur maal, thet skal wara fult ok stadhukt, tho swa at thri m¾n at minsto warin ther widher, en then som gi¾ldit skal gi¾lda a hans w¾gna eller nokot vptaka, twe the som edhin skulu gšra ¾n thet widher torff, sighia ok sw¾ria hwat the hšrdho.
[BB 1] Twe skulu i hwariom stadh the wara som bygningh manna mellom skulu see, skudha ok vrskilia, swa at hwilkin man hws riffuer ok nidher taker ok wil sidhan ater vpbyggia, tha skal han the forn¾mpdo m¾n til kalla ok nagranna sina som ther aff wita, ok opbyggia epter thy som r¾t ¾r ok gamul h¾ffd, ok lata ater mellom sin ok sins nagranna huse ena alin bret druprum. Hwa annarledhis bygger, bryte vp ok bšte s¾x marker til tr¾skiptis mals¾ghandenom, konungenom ok stadhenom.
[BB 2] Engin bygge hemelikt hws n¾sta sinom granna eller widher aldra manna gatu, vtan han later ater mellan hans hws ok sins eghins gardh eller hws thriggia fota druprum; hwar annarledhis bygger, bryte vp ok bšte s¾x marker til tr¾skiptis som fšr war sakt.
[BB 3] Hwar som annars mans tompt bygger oloffwandis, bryte vp ok bšte s¾x marker til tr¾skiptis som fšr war sakt.
[BB 4] Hwilkin som bygger vppa annan, swa at drypir a annars thak ok ršter thet, sk¾ri aff ok bšte s¾x marker til tr¾skiptis som fšr war sakt. ¤ 1. Hwar gardha ganga badhe saman, bygge hwar sith, ok s¾ti knwt widher knut at saklšso.
[BB 5] Hwar som gšr w¾gg aff annars mans husum vtan ¾ghandins orloff, bryte vp ok bšte s¾x marker til tr¾skiptis som fšr war sakt, eller bliffwe i ¾ghandins minne.
[BB 6] Alla alm¾nningis gatur skulu wara atta alna bredha, at man ma at thšm badhe aka ok ridha; hwar som annurledhis bygger, bryte vp ok bšte s¾x marker til tr¾skiptis som fšr war sakt.
[BB 7] Hwar som bygger swalar offwer tw¾rra gatur, bryte vp ok bšte s¾x marker til tr¾skiptis som fšr ¾r sakt. ¤ 1. Engin man ma swalar l¾nger byggia a alm¾nningx gatur eller alm¾nningia, ¾n halffua andra alin, vtan han sk¾ri aff ok bšte sex marker som fšr ¾r sakt, vtan ther rumi alm¾nningia ¾ra; skudhin thet foghotin ok borgham¾star¾ne huru thet ma wara.
[BB 8] Th¾n man a watne bygger, ¾gher broa byggia fšrst aff alle sinne byggning, ¾n han eig ma andra sina bygningh swa brat vpbyggia, fore thy at the offwan han byggia aff watns w¾ghna, ¾n them ther nokot thet h¾ndher som skadhlikit ¾r eller eig, mogho renlika eller oskadhlika til watns koma. Hwilkin eig swa bygger som nu sakt ¾r, ok komber k¾ra a han, bšte s¾x marker til tr¾skiptis som fšr sakt ¾r; ok tho skal han fšr a radhstuw kallas, ok foghotin, borghamestare ok radhm¾n dagh fore l¾ggia the sama brona byggia. Ok kwnnugha foghotin, borghamestarene ok radhm¾n thet almenlika tha the lata almoghan saman koma, ok gšrs eig innan then manadh, tha bšte som fšr ¾r sakt. ¤ 1. Hwar som eig rensar sina gatwr then dagh foghotin ok radhm¾n fore l¾ggia, bšte thre šra p¾ninga til tw¾skiptis konungenom ok stadhenom. Broar han sina gatwr eig then dagh honom fore l¾gs, bšte thre šra p¾ninga til tw¾skiptis som fšr ¾r sakt.
[BB 9] Ther twe byggia badhe saman, annar bygger vndi ok annar offwan a, tha skal then vndi bygger byggia vndi g¾rsl ok alt thet ther tilhšre, ok then offwan ¾r thak ok alt thet ther tilhšrir. Faar annar thera skadha fore annars thera forsumilse skuld, antiggia a sinne bygningh eller sinom ingi¾ldum, fiurtan n¾ter epter at han haffuer honom laghlika tilsakt medh twem mannom, bšte honom allan skadhan ater, then han haffwir fangit a bygningh sinne eller ingi¾ldum sinum, epter fira godhra manna m¾tzordhum, twe a hwars thera w¾ghna. Ok vm the ther ¾gha badhe ena bygningh saman, antingia tompt, k¾llara eller stenhws, warin samu lagh som fšr war sagdh. ¤ 1. Nw kan annar thera fatigher wara, ok orkar eig vmboa eller byggia, eller thryskas widher ok wil eig vmboa, ok then som offwan bygger wil aff steen byggia ok then eig som vndir bygger eller orkar eig; ¾ller ther twe ¾gha ena tompt, k¾llara eller stenhws saman, annar wil byggia aff steen ok annar eig eller orkar eig; tha skal foghotin, borgham¾starene ok radhm¾n n¾mpna ther til fira godha m¾n, som radhm¾n ella byam¾n, som thet skulu therra m¾llen skipta ¾n swa rum ¾r til, tho swa at hwar ma vm sik byggia androm oskaddom, ella ok l¾ggia p¾ningha therra m¾llen som fult ¾r ok liikt ¾r gen fullo, som the wilia thet taka a sannindh sina ok edh sin epter gšra, at the kunno eig b¾ter skipta thet ella wyrdha; w¾li sidhan then til liikningh biuder, ok bygge sidhan thet b¾zta han ma, ok takes ther stadz breff a, ok gange aldre liikningh therra m¾llen ella therra barna vm the samu tompt eller hwat thet ¾r. ¤ 2. Engin ma thet som vndir andrum ligger, widher sina thre marker mals¾ghandenom, konungenom ok stadhenom til tr¾skiptis, ella i¾mpt widher annars, ¾n thet rumet swa ¾r laght ok godhe m¾n kunno thet skudha, ella thet offwan androm ¾r, som fšr ¾r sakt, nokrom s¾lia, vtan widherboande mannenum ¾n han wil thet kšpa; vtan han som widherboanden ¾r, ma thet ater kalla innan dagh ok aar, som byrdh wari, aff thy som thet war salt, vtan the seen honom laghlika vpbudhen ok heem budhen medh twem mannom, vtan hans fr¾nder wilia thet til sin lšsa ok byggia som tilbšr; wilia the eig ella widherboanden thet kšpa, tha loffwas honom thet s¾lia hwem han wil.
[BB 10] Legher man ella kona gardh aff andrum, heelt aar ella halft, wil han eig halda som legde, ok f¾ste p¾ningher ¾r a giffwin medh tweggia manna witnom, tha giffwi vt halfua husalegho ok fari hwart han wil.
[BB 11] Nw wil eig ¾ghanden halda leghona, tha dšmes honom som legde, i gardhdenom wara, ella giffui honom halfua husalegho ok gudz p¾ningh ater, ok haffui sidhan si¾lfwer, vtan brander offwer ganger, wari tha badhe bondin ok g¾sten i gardhenom saman, ok taki halfua husalegho aff g¾stenom.
[BB 12] Nw far man i annars gardh ok wil sidhan bort v honom fara, giffui ¾ghandenom fulla husalegho, ok fari sidhan hwart han wil; gšr ok bonden thet g¾stenum, wari samu lagh. Sama lagh wari vm all hws som man legher.
[BB 13] Nw wil bondin si¾lfuir radha fore gardhe sinom, tha wari at manadh fore fardagh, ok sighi g¾stenom til medh tw¾ggia manna witnom; ok swa sighi g¾sten bondanum til. Sigher eig swa bonden g¾stenom til, tha dšmes g¾stenom i gardhenum wara til annars st¾mpnodagx. Sigher ok eig swa g¾sten bondanum til, tha bliffui g¾ster qwar til annars st¾mpnodagx, ok giffui bondanum swa manga p¾ninga som han stadgadhe medh honom fšrra aret.
[BB 14] Nw loffwar bonden g¾stenum hws t¾kkia, ok wel vmboa panno ella kšlno ella hwat thet ¾r; fyller han thet, b¾ri vp alla husalegho sina; fyller han eig, tha f¾lle swa myket aff husalegho hans som radhm¾n thet m¾ta; ¾n g¾sten bygger thet si¾lfwer ella vmbor medh tw¾ggia manna witnom, stande i hans husalegho. Fordarffwar g¾sten hws bondans, m¾lto gulf, panno ella hwat thet h¾lzt ¾r, gi¾lde ater skadhan epter fyra godhra manna m¾tzordhum, twe aff hwars therra w¾ghna.
[BB 20] Hwar som legher h¾st aff andrum, ok kan han fordarfwas i handum hans, ok giffs honom skuld at han fordarfwadhis aff wanrškt ella forsymilsum hans eller medh wilia hans, ok wardher ther til wnnin medh tw¾ggia manna witnum, bšte h¾stin ater epter godhra manna m¾tzordhum, twe aff hwars therra w¾ghna som ther aff wita, ok i h¾stins w¾rdhe l¾ggis leghan som fore h¾stin skulde giffwas. Nšgher eig them tha aat som the mellan thera l¾ggia, gange fore foghatin ok borghamestara, ok then som sakin giffs fore h¾sten, l¾gge fram a disken fore foghatan ok borghamestara redho p¾ningga ella pant, swa myket han k¾nnes widher w¾rdh h¾stins wara, ok w¾ri thriggia marka sak medh thr¾ggia manna edhe; ¾r thet mera ¾n thre mark ok minna ¾n si¾x, w¾ri medh thriggia manna edhe; ¾ru si¾x marker fulla ella mera, w¾ri sialfwer si¾tte. Witis thet honom, ok ¾ra eig witne til, bšte tolff šra til leghunna, ok eig th¾s mera at h¾sten b¾tre ware, ok thriggia manna edh at han fordarfwadhes medh wadha ok eig medh forsymilsom ella medh hans wilia. ¤ 1. Aker han i wak medh honom, ok fordarfwas nokot aff godze hans medh h¾stenum ella eig, ¾ru tw¾ggia manna witne til, giffui eig meer wt ¾n h¾stens legha ¾r. ¤ 2. Kan ok swa tima, at han h¾sten til laans taker, ok fordarfwas i handum hans, hurw thet h¾lzt h¾nda kan, gi¾lde ater h¾sten epter thy them badhum a s¾mber ella godhe m¾n thet therra m¾llen l¾ggia; as¾mber them eig, l¾gge fram a disken fore foghatan ok borgham¾stara p¾ninga som fšr ¾r sakt, swa myket han wil h¾sten godhan wita ok gšra, ok gyri sidhan edh sin, epter thy som honum skuld fore h¾stens w¾rdhe giffs som fšr ¾r sakt, fore thet ther i brister. Um vxa wari lagh samu. Nw sigher annar laan wara ok annar eig, aghe then witzordh som lante, medh tw¾m mannom thridhi si¾lfwir, at lant war.
[BB 22] ENgen t¾w¾rnere man ella kona skal l¾nger haffua lius ella nokra handa eld ella šlsalu i sinom husum, ella nokra handa drykke, ¾n i wardh ¾r ringht, vtan han eller hon brutliken wardher til threm šrom konungenum ok stadhenum enskylt. Tymar ther nokor wadhe sidhan i wardh ¾r ringht aff slagh, bšte t¾w¾rneren thre marker til thr¾skiptis mals¾ghandanum, konungenum ok stadhenum, ok then skadhan giordhe sware brutom sinom. ¤ 1. Koma ther wardhm¾n til eller stadhsins swena, som ellder eller lius ¾r, ok bedhas widherm¾lis pant at the l¾nger sitia ella nokra handa eld haffua, ¾n fšr ¾r sakt, ok nekas them, bšte siax šra konungenum ok stadhenum enskylt, ¾n til ¾ru tw¾ggia manna witne, eller w¾ri sik medh thriggia manna edhe at han eig eld haffdhe eller pant them nekadhe. Koma the ther nokor skadhi timar eller fšr timadhe, ok the skadhan giordho ¾ru vndan flydde, taki fulla borghan aff t¾w¾rnarenum fore the sama thre marker. Orkar han eig borghan s¾tia, ledhis i stadsins i¾rn ok gšmo. Finnas the skadhan giordho i t¾w¾rnerins huse, gšris swa medh them som vrskils vm t¾w¾rnerin, ok tho taki swa fulla borghan aff t¾w¾rnerenum fore the samu thre marker, som aff them skadhan giordho. Timar ther wardhmannum eller stadsins swenum nokor skadhi, wari tw¾bšte. ¤ 2. Hwar som eld t¾nder fšr ¾n v wardh ¾r rinkt, bšte thre šra p¾ninga konungenum ok stadhenum enskylt. Komber ther nokor skadhi aff, bšte bondin medh g¾stenum halft hwar thera epter thy framledhis vrskils. Qwinnur, som waka iwir brygninghum sinom ella rosta, mogho saklšst waka, tho swa, at timar ther nokor skadhi aff, wari lagh samu som fšr war sakt ok framledhis vrskils. ¤ 3. Wardher elder lšs i hwat stadh thet h¾lzt ¾r, ok gither bondin eller g¾sten si¾lfwir sl¾kt, bšte thre marker konungenum ok stadhenum enskylt. Komber thet aff g¾stenum, bšte bonden halfua sak medh g¾stenum som fšr ¾r sakt. Komber ther til yxe eller ¾mber eller kl¾ppir klokko ella aarop, bšte si¾x marker konungenum ok stadhenum enskylt, ¾n tho at engen skadhi timadhe ther aff vtan honom si¾lfwm. Komber thet aff g¾stenum, wari lagh samu som fšr war sakt; thet ¾r swa forstandandhe, at hwar byaman skudhi gšrlika hwat g¾st han takir in til sik. ¤ 4. Nw kan aff them forn¾mpda eldenum gardher en ella twe, ella huru mange the ¾ra, eller alder stadhin vpbrinna; gšrs thet medh wilia, ok bar wardher a takin, gšris ther vm som skils i hšghmala balkenum. Komber thet til aff forsumilsom, gange liff hans fore som wadhin ok skadhin aff kom, eller w¾ri sik medh tolff manna edhe at thet war wadhe ok eig forsumilse eller wili hans. ¤ 5. Hwar stadher skal skiptas i fira fi¾rdhunga, ok i hwariom fi¾rdhunge skal stadhgas hwart aar, tha radhm¾n skulu w¾lias, twe howzm¾n, annar sw¾nsker ok annar thyzsker, swa at then tima elder wardher lšs, tha skulu si¾x aff them atta, ok en man aff hwariom gardhe at minsto i them threm fi¾rdhungom the si¾x ¾ra, koma medh yxe, ¾mber, stigha ok k¾xe, then sama eld vt at sl¾kkia vm the orka, ok thet folkit i them fi¾rdha delenum bygger aff stadhenum, medh sinum twem howzmannum, sino godze almennelika hi¾lpa vndan them forn¾mpda elde, ok thy fšrst som n¾m¾st eldenum ¾r. ¤ 6. Framledhis merkiande, at the si¾x forn¾mpde howzm¾n ok thera almoghe som sakt ¾r, skulu the gardha n¾st ¾ru eldenum, ella hwar the b¾st at koma, swa mykyt widher thorff vm kul kasta, ok hwar epter mogho sinne vt sl¾kkia ok til hi¾lpa koma, at then elder eig l¾nger komber; ok the gardha skal almoghin aterbyggia som eig bran fore, swa godha the waro tha the nidher kastadhus; jo swa, at swa gi¾lde then aff sino, som nidher kastadhis fore, swa som then qw¾rt stodh fore, ok giffui han mera vt som mera haffuer, epter marka tali, ok swa gi¾lde then engin gardh haffuer i stadhenum, som then gardh haffuir, alle the byam¾n ¾ru i stadhenum. Wil nokor sin gardh eig lata vm kul kasta, bšte XL. marker konungenum ok stadhenum, ok kastes tho vm kul, ok gi¾ldes enkte fore. ¤ 7. Hwilken aff thenna si¾x eig gšr thet honum tilbšr, eller eig ¾r n¾rwarande tha tholiken wadhe timar, bšte XL marker konungenum ok stadhenum enskylt. Komber ey en man aff hwariom gardh at minsto til hi¾lp, som fšr war sakt, ella nokor therra gšr eig thet the atta wisa honum, ¾n nokor man aff them gardhenum i stadhenum ¾r, tha bštis aff hwariom gardh i stadhenum tolf marker konungenum ok stadhenum til tw¾skiptis, ok swa myket bšte g¾sten som bondin. ¤ 8. Hwar man som gardh haffuer, han skal thenna redzskap haffua som nw vpn¾mpnis: en siw alna langan stigha, tolf alna langht k¾xe, ena eld yxe, eet ¾mbar, ena tunno watn fore sinom gardhe standhande. Framledhis m¾rkiande at foghaten, borgham¾stara, radhm¾n ok the atta forn¾mpde skulu fyurom sinnum hwart aar vm stadhen ganga, ok sea at hwar thenna redzskap eig haffuer, nw n¾mpder ¾r, bšte thre marker konungenum ok stadhenum til tw¾skiptis fore hwart therra, ok sidhan swa opta honum dagher l¾gx ok han eig han halder. ¤ 9. Hwar the tunno fulla medh watn fore manz gardhe nidher slaar medh wilia vm nat ella dagh, ok wardher til wnnen medh twem mannum, bšte tolf marker til thr¾skiptis mals¾ghandanum, konungenum ok stadhenum; ¾ru eig witne til, ok withes tho honum, w¾ri sik medh si¾x manna edhe at thet war eig hans g¾rdh. ¤ 10. Hwar stadher skal haffwa enskylt stoor fyughur k¾xe, epter thy gamal stadhge ¾r ok fordhum war. ¤ 11. 0k hwilken man, bonden ella g¾sten, eld haffuer i thy huse eig ¾r lofflikt han haffwa, ella swa lagh ¾ru ella eig ¾r swa rwm i, ¾ntiggia a widz w¾ghna eller andra thinga, bšte thre marker til tw¾skiptis konungenum ok stadhenum.
[BB 23] Siw ¾ru the kšpstadha som norra bro skulu byggia the n¾st stadhenum ¾r, swa opta thet thorff. ¤ 1. Stokholms m¾n skulu bygning sina byria i iordhenne n¾st stadhenum, ok bygge ower stršmen litla, ok halfft broa karet thet sunnarsta n¾st stadhenum, som vndi the samu bronne ligger; w¾steraros ok arbogha thet sama brokaret halft, swasum norradelin ok allan halfua delin a the samu bronne moot vpsalum, enekšpunge, siktwna ok str¾ngian¾s, ther til bšnderne widh taka; vpsala ok enekšpung sin thridhiung, siktwna ok str¾ngian¾s sin thridhia deel aff samu bronne. ¤ 2. Hwilken stadher eig bygger the samu brona tha foghaten aff stokholme them til sigher ella dagh fore l¾gger, bšte XL. marker til tw¾skiptis konungenum ok stadhenum. Vm the andra twa broar i stokholme ¾ru, som annur norra bro ok sudhra bro, wari lagh samu.
[KpB 9] Hwilken man nokot taker lane aff andrum, han skal haffwa twiggia manne witne ther til, ok samuledhis tha han thet vth gi¾lder; gšrs thetta vtan witne, ok kr¾ffs thet gi¾ld han eig k¾nnis, w¾ri sik medh witnum, then som gi¾ld kr¾ffs til, swa som vrskildis.
[KpB 10] Hwilken man pant taker aff andrum, han skal han laghlika vpbiudha thre radhstuwu dagha, vtan thet see gull eller tompt; ¾r thet lššs panter, stande sidhan atta dagha; hws, tompt ok gull skal man vpbiudha thre manodagha, ok stande sidhan os¾lt fiurthan dagha. Wardher eig tha then panter aterlšster, haffwi tha then, som pantin haffwer, wald han ¾gha ella s¾lia epter godhra manna m¾tzordhum, twe aff hwars thera w¾gna.
[KpB 11] Uill nokor then pant vts¾tia honum s¾tter war, s¾ti vt fore swa mangha p¾ninga som pantin honum s¾ttis, ok gšri thšm witherlikit som pantin agher, ok swa then han s¾tter war, medh twem mannum, ok lšse ater ¾n han wil, ok lete r¾t sin medh them pantin ¾gher; wyrdhis pantin minna tha r¾ttin ¾r medh honum gšr, gange til thes han vts¾tte, ok lete r¾t sin aff them honum then pant satte. S¾ter han then pant vt fore mera, bšte thre marker til thr¾skiptis mals¾ghandanum, konungenum ok stadhenum; orkar han eig botum, gange til ¾rfwdhis som fšr ¾r sakt, fšrst fore mals¾ghandanum, swa fore konungenum ok stadhenum. ¤ 1. Engen ma annars manz pant nšta ella vtlana, widher thriggia marka sak ok skadhan ater.
[KpB 12] Nw wil man sin pant aterlšsa, ok then pantin haffwer kr¾ffwer meer ¾n pantin staar, l¾gge swa mykyt fram som han k¾nnis, fore foghatin ok radhm¾nnena, ok gšri sidhan sin edh aa, epter thy honum skuld fore panzins s¾tninga giffs; vtan ther ¾ru witne til.
[KpB 13] Alla the panta man skal s¾lia eller aterlšsa, thet skal gšras medh twiggia manna witnum.
[KpB 14] Nw then tidh byam¾n eller thera swena kšpslagha, tha ma engin andrum forkšp gšra, eller sik til annars kšp lata, vtan hwar kšpe ther han a komber ¾n han gither; hwar annarledhis gšr ¾n nw ¾r sakt, bšte thre marker til thr¾skiptis mals¾ghandanum, konungenum ok stadhenum, ok then gange til kšpit som fyr a stoodh, ¾n twiggia manna witne ¾ru til; ella w¾ri sik medh twiggia manna edhe sielffwer thridhi. Um g¾sta kšp wari lagh samu. ¤ 1. Then som twem s¾l eth, bšte thre marker til threskiptis som fšr ¾r sakt, ok then som fšrra kšpte gange til kšpit. ¤ 2. The byamans swena, som haffwa sit eghit ok sina widherl¾ghningh til XL. marka, mogho kšpa ok s¾lia som andre byam¾n epter gamblum stadhga. ¤ 3. The byamans swena, som haffwa sit eghit ok sina widherl¾ghning til XX. marka, mogho kšpa hudhir, bukskin ok geetskin, raa ok thšr, eth, tu, thry, halfwm dikrum ok eig helum; graskin, mardhskin, halfwm timbrum ok eig helum, ok eth skin, tu eller thry, ok huru the widher koma, ok eig helum timbrum. Vm talgh, smšr, fl¾sk, wari lagh samu. ¤ 4. Ok andre tholike, the minna haffwa, sit eghit ok sina widherl¾gning, ¾n XX. marker, mogho eig kšpa hudher, bukskin eller geetskin, dikrum helum ella halfwm, eller epti hudha tali eth ella tu, vtan wari ther allaledhis widher skilde. All annur skin, som mardhskin, graskin ok l¾kattaskin, ok hwaria handa thet h¾lst ¾r, mogho the kšpa epter skinna tali, eth ok tu ok huru the widher koma, ok ey helum timbrum ella halfwm. Harskin ok katskin loffwas them helum timbrum at kšpa, ok huru the widher koma; lamskin ok kidhlinga skin wari i samu laghum. Smšr ok talgh ok annur tholikin loffwas them eig kšpa vtan helum markum eller halfwm, ok eig lispundum helum eller halfwm. Thetta ¾r swa vndirstandande: alt thet som ¾r offwer halft dikra tal, eller halft timbra tal, eller halft lispund smšr eller talgh, thet mogho the ey kšpa. ¤ 5. Kšpir nokor annarledhis ¾n nw ¾r sakt, ok wardher til wunnin medh twiggia manna witnum, bšte siax marker til threskiptis mals¾ghandanum, konungenum ok stadhenum, ok haffwi forgiort thet han kšpte, ok thet taker konungen ok stadhen enskylt. Orkar han eig botum, gange til ¾rffwudhis fore konungenum ok stadhenum, ok the lšsin malsaghanda r¾t til siin.
[KpB 15] Hwilken nokot kšpir i batum, ok wardher til wnnin medh twem mannum, bšte thre šra p¾ninga til thr¾skiptis mals¾ghandanum, konungenum ok stadhenum, ok haffwi forgiort thet han kšpte, ok thet taki konungen ok stadhen enskylt; ella w¾ri sik medh thriggia manna edhe, ok then som s¾l bšte samuledhis, ella w¾ri sik medh si¾lffsins edhe at han eig aff them laghum wiste.¤ 1. Fiska liffwandis ok dšdha skal man s¾lia a alm¾nings torghe ok kšpa, ella bšte som fšr ¾r sakt. ¤ 2. F¾l¾dhe vnkt ok gamalt, hwariahanda f¾l¾dhe thet h¾lzt ¾r, ok annan kšpenskap som til stadhen fšres, skal a alm¾nningis torghe kšpas ok s¾lias. Hwar som annarledhis kšper, bšte thre marker som fšr ¾r sakt til threskiptis, ok thet han kšpte taki konungen ok stadhen enskylt, wardher han ther til wnnen medh twiggia manna witnum; wardher han eig, w¾ri sik si¾lfwer thridhi; wardher han f¾lder ok orkar eig botum, gange tha til ¾rfwdhes fore konungenum ok stadhenum, ok the lšse mals¾ghandens r¾t til siin; ok then som salde bšte samuledhis, ella w¾ri sik medh si¾lffsins edhe som fšr ¾r sakt. ¤ 3. Hwilken man som kšper nokot i skipum, bšte thre marker som fšr ¾r sakt, ok haffwi forgiort thet han kšpte, ok thet taki konungen ok stadhen enskylt, ¾n til ¾ru tw¾ggia manna witne, ella w¾ri sik medh thriggia manna edhe. Lagh samu wari vm then som salde; ok tho ¾gher then som salde p¾ninga sina qwarra halda, som han fik fore kšpenskap sin, vtan han haffwer fšrra waret fangen ther medh ok wil eig budhet halda. ¤ 4. Ok thetta ¾r m¾rkiande vm then kšpenskap m¾llen inl¾nska m¾n timar, som h¾lsingia ok andre tholike, som bšnder ok the owan aff kšpstadhum koma: wilia h¾lsingia ella andre tholike, som aff kšpstadhum koma, s¾lia sin kšpenskap i stadhenum i oppenbarom bodhum, thet mogho the w¾ll.
[KpB 16] Th¾ssa w¾rdhšra ma man badhe kšpa ok s¾lia i skipum at saklšso: korn, kalk, sill, si¾l, kopar, ok i¾rn fatath, ok engin annan kšpenskap, vtan ther fore bštes som fšr ¾r sakt; tho mogho bšnder s¾lia sin rugh i skipum.
[KpB 17] Engin man ma kšpa ella s¾lia ella nokrahanda kšp gšra a malmomen norra ella sudhra, vtan i stadhenum m¾llen norra bro ok sudhra, vtan then som kšpte bšte si¾x marker, ok swa then som salde, til thr¾skiptis som fšr ¾r sakt, ok haffwi forgiort thet han kšpte, ok swa thet som salt war, til tw¾skiptis konungenum ok stadhenum enskylt, ¾n til ¾ru tw¾ggia manna witne; ¾lla w¾ri sik som fšr war sakt. Sild ok kalk ma man at saklšso kšpa a badhum malmomeN.
[KpB 18] Kštmangara mogho m¾llan paska ok pingisdagha a lande kšpa at saklšso thet som thera kšpinskapir ¾r, swa som f¾l¾dhe, hwaria handa f¾l¾dhe thet h¾lst ¾r. Hwar som l¾ngher eller i andrum tima nokot kšpir, eller annat kšpir ¾n nu ¾r sakt, bšte si¾x marker til thr¾skiptis mals¾ghandanum, konungenum ok stadhenum, ok haffwi forgiort thet han kšpte, ok thet taki konungen ok stadhen enskylt, ¾n til ¾ra twiggia manna witne, eller w¾ri sik medh si¾x mannum. Falz han at edhenum ok orkar eig botum, gšri ther vm som fšr ¾r sakt.
[KpB 19] Foghotin, borghamestara ok radhm¾n skulu all aar en tima i hwarium manadhe i hwarium stadh g¾rning thera fornempdo manna, som skr¾dara ok skomakara ok alla handha g¾rningis manna, wšrdha ok l¾ggia epter thy the pršfwa tidhena wara, swa at the som selia ok the som kšpa faan fult geen fullo. S¾l nokor annarledhis ¾n the fore l¾ggia, swa opta han thet gšr, bšte thre marker til thr¾skiptis malsaghandanum, konungenum ok stadhenum, ok haffwi forgiort thet han salde, ok thet taki konungen ok stadhin enskylt. ¤ 1. S¾l kštmangara fordarwat kšt, ella nokro handa kšt fore annat ¾n thet ¾r, ok wardher ther til wnnin medh twiggia manna witnum, bšte si¾x marker til thr¾skiptis mals¾ghandanum, konungenum ok stadhenum, ok foghotin ok radhm¾n haffwi wald at gšra medh thy kšteno hwat the wilia; ¾ru eig witne til, w¾ri sik medh s¾x manna edhe. ¤ 2. Falskar nokor sina g¾rning, s¾l eth fore annat, ella gšr annat nokot falz a sinne g¾rningh, bšte si¾x marker som fšr ¾r sakt, ok konungs foghate ok radhm¾n gšrin ther medh hwat the wilia. Hwilkin eig orkar botum, gange til ¾rffwdhis som fšr war sakt.
[KpB 20] Alla dagha som marknadha skulu haldas i th¾ssom fornempdom kšpstadhum, som i w¾straros, vpsalum eller hwilkum stadh thet ¾r, tha skal ¾ngin man nokot kšp gšra vm sunnodagh, vtan en annan dagh fore han haffwa som ther epter komber. Alla andra dagha ma man badhe kšpa ok s¾lia epter thy til bšr; tua dagha fulla ma man kšpslagha, thridhia vm afftin tha the til stadhin koma. ¤ 1. Framledhis m¾rkiande, at hwilkin tima arsins, vtan marknadha, stokholms m¾n koma til nokra thessa forn¾mpda stadha sin kšpskat driffwande, tha skulu the medh them ok therra bondom ok g¾stom kšpslagha, som aff alder haffwer waret ok somplika therra kšpstadha manna breff tilsighia. Samuledhis kšpen the aff kšpstadhum owan ¾ru ok vtan medh stokholms byamannum, bondom ok therra g¾stom, widher bot XL marka a badha sidhor, hwar annarledhis kšpslaghar aff kšpstadhum, ok hwars therra XL marker vm sik konungenum ok stadhenum, ok ther giffwis mals¾ghandanum aff tolf marker. J engom skipum eller a malmomen skulu the nokot kšp gšra, vtan som i laghbokenne staar.
[KpB 21] Alt thet i¾rn ok annan kšpskat, som smšr, kopar, fl¾sk ok annat tholiket, man kšper i w¾sterarose ok andrum kšpstadhum owan till ella vtan, thet skal ther w¾ghas fšr ¾n thet ther vt fšres. Kšper nokor i¾rn fatat ella smšr ella annat tholikt, ok later thet qwart ower wintren liggia, m¾rkes thet medh stadzens m¾rke; tha thet w¾ghit ¾r, qw¾li thet engin ther samastadz vm andra wikt tha han wil thet bort fšra. ¤ 1. ®r thet i¾rn, kopar, smšr ella annat tholikt, hwat thet ¾r aff them fornempdo stadhum til stokholms komber, som ther vpskipas ok ther s¾ls, skal ther w¾ghas. ¤ 2. S¾nde nokor aff them fšrnempdo kšpstadhum sin skip til thyskalande, ok sit i¾rn ther medh ella annat tholikt som fšr ¾r sakt, taki stadz breff ther a at thet fult w¾gher, ok wari saklšs i stokholme vm andra wikt, vtan thet ther vp skipas ok ther s¾ls som fšr ¾r sakt. ¤ 3. Alt thet godz vtl¾ndes skal fšras, som i¾rn, kopar, fl¾sk ok smšr ok annur tholiken, skal alt fšrra w¾ghas ¾n thet vtfšres. Hwar annarledhis gšr, haffwi forgiort alt thet ow¾ghit war, ¾n til ¾ru tw¾ggia manna witne. Ok alt thet i¾rn til stokholms komber, ok eig fult w¾gher, thet taki konungen ok stadhen enskylt. ¤ 4. Hwar tunnobindare skal haffwa eet m¾rke, hwar vm sik, som han skal sina tunnor, seelfat ok i¾rnfat medh m¾rkia, ok annur tholiken, tha the ¾ru gšra, swa at findz nokat therra eig swa r¾t som thet skal, ¾r thet tunnor eller annat tholikt, tha skal ther vm ganga som vm annat falz i konungx balkenum.
[KpB 22] Engen man ma i h¾lsingalande, dalum, i¾mtalande ella hwar thet ¾r a landeno, nokon marknadh haffwa, ella ther nokot kšp driffwa, fšr ¾n konungx skatter ¾r vt komen ok vptaken. Sidhan loffwas allom ther i landeno fara ok kšpslagha i r¾ttom marknadhum tha som the ¾gha haldas. Hwar annarledhis gšr, gange epter thy h¾r n¾st vrskils.
[KpB 23] Hwilken then man konungx foghate ella konungx ¾mbetzman finder a lande kšpslaghan driffwa, swasom hoffmanna swena, presta swena, bšnder ella andra m¾n, taki aff honum thet han kšpte ella salde, ok til XL marker ¾n han wardher laghlika til wnnen medh landzlaghum, ok the XL. marker wari konungx ensak, ok thet han salde ella kšpte. ¤ 1. Wardher nokor fangen i stadhenum aff th¾ssom fornempdom mannom, ok wardher til wnnen medh tw¾ggia manna witnum, wari lagh samu, ok taki halfft konungen ok halfft stadhen ok thet medh ther kšpt war eller salt, fore thy at all kšp skulu i stadhenum gšras, badhe landzmanna ok kšpstadzmanna m¾llen, ok eig a lande ella annarstadz. ¤ 2. Engin landzman ma kšpa nokra handa kšp i stadhenum, f¾l¾dhe ella hwat thet ¾r, at han skal thet ther ater vts¾lia i stadhenum ok manga, widher bot som fšr war sakt. Hwilken i th¾sso maleno eig orkar botum, gange til ¾rwdhes epter thy tilbšr.
[KpB 24] Hwilken man andrum gšr skadha a sino godze medh wilia, swasom annar bygger vndir ok annar offwan a, ok th¾s godz vndir ¾r, hwat thet h¾lzt ¾r salt ella kl¾dhe, ford¾rfwas aff them offwan a bygger, ok ¾ru tw¾ggia manna witne til, at han honum then skadhan giorde eller swa storan, bšte honum allan skadhan ater. Dyl han at han honum eig then skadhan giordhe, ok ¾ru eig witne til, ella bar a taken, w¾ri sik epter thy honum saken witis. F¾lz han at edhenum, f¾lles til sakenne. Orkar han eig then skadhan ater gi¾lda, lšsi han medh ¾rwdhe sino widher mals¾ghandan som honum skuld gaff. ¤ 1. Nw kan thet aff wadha tilkoma ok eig medh wilia, bšte tha honum hwarn fi¾rdha p¾ning aff skadha hans, ok ¾ fullan edh epter thy honum skuld giffs. F¾lz han at edhenum, f¾lles til sakenne; orkar han eig botum, gange til ¾rwdhes som fšr ¾r sakt. Vm then skadha man gšr andrum i skipum eller annarstadz, wari lagh samu.
[KpB 25] Hwilken win later falt mi¾ta medh stopum ella vpstinger vtan foghatans ok radhmanna witu ella orloff, bšte thre marker til threskiptis mals¾ghandanum, konungenum ok stadhenum, ok haffwi forgiort fatet, ok thet taki konungen ok stadhen enskylt. ¤ 1. S¾l han thet dyrane ¾n thet sat war, wari samu brut ok b¾tring.
[KpB 26] Hwilken man win, hwaria handa win thet h¾lzt ¾r, myodh ella andra drykkia, wil medh mato ella stopom falt haffwa, sighi til foghatanum ok borgham¾staromen, widher bot som fšr ¾r sakt, at the thet falt gšren, ok s¾ti thet ¾ foghatanum n¾rwarande ella hans vmbudzmanne.
[KpB 27] All mat, som til win, myšdh ella trampno šl ok andra drykkia hšra, skulu m¾rkias fšr ¾n aff them m¾tz ella s¾ls, ok takes aff them ther til satter wardher eet ella tw, swa mang han widher thorff. Ok engin sin dryk, win ella myšdh eller hwat thet ¾r, medh krusom ella andre mato m¾ti, vtan the r¾t ¾ru ok likadh widher samu matona; gšrs annarledhis, ok wardher funnen a f¾rske g¾rning, ok gšr ther medh enna marka skadha, gšris ther medh som andrum falsarom; wardher thet wiit honum, gšris ther medh som vrskils i konungx balkenum vm annat falz. Gšr han ther minne skadha medh, gange ther vm som annar thiuffnadher.
[KpB 28] Hwilken som giffwer wanmato a wine, bšte thre marker p¾ninga til threskiptis mals¾ghandanum, konungenum ok stadhenum. Fore wanmato a myšdh bšte ena mark til thr¾skiptis mals¾ghandanum, konungenum ok stadhenum som fšr war sakt. Fore wanmato a trampno šl bšte siex šra til thr¾skiptis. Fore wanmato a sw¾nst šl bšte til thr¾skiptis som fšr war sakt thre šra.
[KpB 29] Hwilken man som nokot wil aff th¾ssom forn¾mpdo drykkiom s¾lia medh tunnom, han skal alstingz them vp i sprund fylla, ok i sw¾nskom tunnom m¾ta. Hwar som annarledhis s¾l, wardher til wnnen medh twem mannum, bšte si¾x marker til threskiptis mals¾ghandanum, konungenum ok stadhenum, ok haffwi forgiort thet han salde, ok thet taki konungen ok stadhen enskylt. ¤ 1. Stopet aff gutnisko šle ok th¾s like skal s¾lias fore twa p¾ninga; trampno šl ok th¾s like fore thre p¾ninga; posawalk ok th¾s like fore fyra; win ok myšdh epter thy thet got ¾r ok eig dyrane. Engin ma trampno šl ok tholika drykkia medh stopom m¾ta vtan si¾lffwe byam¾n. ¤ 2. Hwilken win ok aldra handa drykkia later eig lšpa a sama dagh the satte wardha, haffwi forgiort faten ok drykken som satter wardh, ok medh si¾x marker fore olydhnona. Ok aff thy ma han engom tunnom s¾lia, vtan tha thet s¾ttis han thet saghde a radhstuw at swa mykit forthingat ¾r, ok thet skal han halda medh sinum edhe. Hwar annarledhis gšr, bšte som fšr war sakt.
[KpB 30] M¾dh fšrsta skipum mogho alle g¾ste in til stadhin ok landet koma, liggia ther ok kšpslagha, epter thy i laghbokinne nu sigx. ¤ 1. Engin g¾stir ma vp a land fara eller ridha kšp at driffwa eller skuld mana, widher boot XL. marka konungenum ok stadhenum til tweskiptis, ok ther giffwis mals¾ghandanum aff s¾x marker, ok forgiort thet han kšpir eller s¾l eller in manar, konungenum ok stadhenum enskylt, ¾n han wardher medh twem manum ther til wnnin. ¤.2. En aff konungx radhe skal in til stadhin koma i twem timum vm arith, fšrst vm pingisdagha, annan vm sancta iacobs dagh, allum g¾stum ok byamannum r¾t skipa innan fiurtan dagha epter thet han haffwer r¾ttin sitit. En aff ¾rchebiscops capitulo skal tha in til stadhin koma medh them sama aff konungx radhe allum r¾t skipa g¾stum ok byamannum, aff hoffmannum ok kl¾rkum ok aff andrum landz mannum the kunno eig r¾t aff faa, epter thy fšr war sakt; ok swa gšri hwar biscoper i sino biscops dšme.
[KpB 31] Alt thet godz, som kl¾dhe ok annat tholikt, g¾ste ok byam¾n in til stadhin fšra, thet mogho the ater bort fšra at saklšso, ¾n the thet eig s¾lia fa. ¤ 1. Wil nokor thet bort fšra som ¾tande eller drikkande ¾r, thet ma han eig vtan foghotans ok radhmanna orloff, widher boot XL. marker, the thet fšra, konungenom ok stadhenum til tw¾skiptis, ok ther giffwis aff mals¾ghandanum tio marker; fore thy at the skulu pršwa hwat thet ma wara vtan almoghans skadha eller eig.
[KpB 32] Nv fšra g¾ste ok byam¾n kl¾dhe in til stadhin ok landit, tha skal thet r¾tf¾rdhugt wara ok langleek sin halda epter thy tilbšr ok fordhum pl¾ghadis; ok then thet fšrir, han skal then man warna ther medh som thet aff honum kšpir. Findz nokor then annat kl¾dhe fšrir, hwat handa kl¾dhe thet h¾lst ¾r, f¾lle aff i p¾ningomen epti thy kl¾dhit mindra ok styntra ¾r til ¾n thet halda skal, ella taki thet konungen ok stadhin enskylt, ok bšte mals¾ghandanum, konungenum ok stadhenum XL marker. Ok ther man kl¾dhe kšpir, ther skal han lata stryka, ella haffwi som han kšpt haffwir. ¤ 1. Samu lagh wari vm alt annat som man fšrir til stadhin, salt ok krydhe ok hwat man fšrir til stadhin ok landit ella hwat thet ¾r, vtan ther hittis inbundit fals medh, tha skal thet bštas som fšr ¾r sakt, ok gotzit si¾lfft br¾nnis. Hwar thetta kšpir, antingia kl¾dhe eller annat nokot vtan som nw ¾r sakt, bšte XL marker konungenum ok stadhenum enskylt, wardher han til wnnin medh twiggia manna witnum. Hwem thetta witis, antingia at han haffwer thetta kšpt ella salt, ok ¾r eig witne til, w¾ri sik medh si¾x manna edhe; f¾ldz han at edhenum, wari ther vm lagh som fšrra war sakt. Sama lagh haffwi alle andre kšpst¾dhi, ¾ hwar tholiket s¾ls eller kšpes.
[KpB 33] Nv tha foghotin ella hans vmbuzman haffwir i skipum kšpt ok takit thet honum hugnas, epter thy vrskils i skipmala balkenum, tha skulu g¾ste, hwadhan the h¾lst komne ¾ru, sit godz a kl¾dhe husit skipa ok fšra alt i s¾nder, ok i engin annan stadh, swa som kl¾dhe, l¾r¾pt, krydhe ok aldra handa spisseri, thwal, koparršk ok annur tholiken thing, ok alt thet som ma b¾ras til ok aff, ok thet lata scriwa fšr ¾n ther nokot aff s¾ls. Skipar han thet eig vp som nw ¾r sakt, ella later thet eig scriwa, bšte XL marker konungenum ok stadhenum. Lšnir han nokot vndan, ok wardher ther fangen medh, haffwi forgiort thet han vndan lšnte, ok bšte XL marker konungenum ok stadhenum som fšr ¾r sakt. ¤ 1. Alt win thet the fšra, skal i stadzens k¾llara s¾lias ok ther inskipas ok scriwas, ok i engom andrum stadh. Aff thessom forn¾mpdo, som kl¾dhe, win ella hwat thet ¾r, skal husa legha giffwas epter gamblum stadhga. Hwar bort far fšr ¾n han haffwer husalegho vtgiffwit, bšte XL marker konungenum ok stadhenum. ¤ 2. Salt ok annar thunge som g¾ste fšra, skal vp skipas i openbara gatubodher ok ther s¾lias, ok i engom k¾llarum ella bakbodhum. ¤ 3. Th¾sse forn¾mpdo, som kl¾dhe, l¾rept ok annor tholiken, skal helum stykkium ok helum hundradhum s¾lias, ok engum stuwm ella alnum; spisseri helum dusinum; salt helum l¾stum; vtan han ¾r fateker ok haffwer minna, tha skal thet alt i s¾nder s¾lias; vtan the aff gutlande ¾ru, them loffwas skippundum salt s¾lia ok minna eig. Engin ma annarledhis kšpa. Hwilken annarledis s¾l, ok wardher til wnnen medh tw¾ggia manna witnum, bšte XL marker konungenum ok stadhenum til tw¾skiptis, ok haffwi forgiort thet han salde; aff th¾sse boot giffwes mals¾ghandanum tyio marker. Sama lagh wari vm then som kšper, ¾n han kšpstadz man ¾r. Bonde ok annar tholiken i th¾sso maleno, bšte thre marker, ok taki ater p¾ninga sina han medh kšpte, ella w¾ri thre marker medh si¾lfsins edhe at han eig aff them laghum wiste. ¤ 4. Nw kan g¾sten nokrom byamanne fa sit godz at han skal thet at honum s¾lia, ¾ntiggia lšnlika ella openbarlika i sinne gatubodh, helum stykkiom ella halffwm l¾rept, spisseri helum dusinum eller halffwm eller huru han widher komber, salt pundum ella huru han widher komber, medh them kšpenskattenum ella andrum, winter ella somar, hwat han inst¾dhis ¾r ella eig; wardher han til wnnen medh tw¾ggia manna witnum, bšte g¾sten XL marker konungenum ok stadhenum, ok haffwi forgiort thet han til salu leet, ok then som s¾lia skulde bšte LXXX. marker p¾ninga som fšr war sakt, ok taki mals¾ghanden ther aff XX marker. ¤ 5. Eig magho g¾ste sin kšpenskap ella sit godz i andra stadha ella a land, ella i nokra marknadha fšra lata ella thet ther s¾lia, vtan han haffwi forgiort godzet thet han fšrdhe, ok medh XL marker konungenum ok stadhenum enskylt, ¾n til ¾ru tw¾ggia manna witne, ok mals¾ghanden taki ther aff tyio marker. ¤ 6. Nw kan nokor finnas then thet a therra w¾ghna gšr, i marknadhum ella vtan marknadha, ¾ntiggia medh w¾rdhšrum ella redhum p¾ningum, hwat han skal haffwa ther batan aff ella eig, bšte LXXX marker ok alt thet han medh foor, badhe sit ok g¾stens, ok boot aff g¾stenum som fšr ¾r saght, ¾n til ¾ru tw¾ggia manna witne, ok mals¾ghanden taki ther aff tyio marker som fšr war sakt. ¤ 7. Findz nokor then g¾sta p¾ninga til sin taker, at han skal medh them i stadhenum kšpa g¾stomen godz til handa, ok skal ther fore lššn haffwa all honum ella eig, ok gšr eig r¾tliket kšp medh honum ok openbart, ella gšr kšp medh honum for thy at han skal saklšs wara fore brutum i th¾sso maleno, wari ther vm som fšr war sakt, badhe vm byaman ok g¾sten, ¾n til ¾ru tw¾ggia manna witne; aff th¾sse boot giffwis malsaghandanum XX marker. ¤ 8. Ok them manne skuld giffs aff nokrom th¾ssom fornempdom, ok wardher eig tilbunden som fšr war sakt, han skal sik w¾ria medh si¾x manna edhe; f¾lz han at edhenum, f¾llis til sakenne; orkar han eig botum, gangi til ¾rwdhes som fšr ¾r sakt fore konungenum ok stadhenum. ¤ 9. Engin gšri hšghra kšp medh nokrom manne, ella borghe mera, ¾n hans godz r¾kker, widher boot som fšr ¾r sakt; ok hwar gšri skut epter thy han kšpenskap driffwer, widher boot som ther vm skils.
[KpB 34] Allan then kšpenskap g¾ste, hwilke the h¾lzt ¾ra, aff flandren, thyskalande, gutlande ella hwadhan the ¾ru, skulu driffwa i landeno ok stadhenum tha the ther koma, han skulu the driffwa medh kšpstadz mannum ok engom androm, som bondom ella androm, widher boot XL marka ok forgiort thet kšpt ok salt war. ¤ 1. Understandande i them kšpenskap the skulu h¾r kšpa, som smšr, kopar, i¾rn, humbla, talgh, siel, skin warning ok andra handa godz, thet skulu the kšpa halffwm skippundum ok helum dikrom, ok annarledhis eig, som stykkiom kopar, vtan then som thet s¾l haffwer eig mera, at han ma honum skippund vpfylla; ok alt a w¾ghne waghenne ella pundara lata koma, ok ther w¾gha som tilbšr. Hwar som annarledhis kšper ella s¾l, bšte XL marker konungenum ok stadhenum, ok haffwi forgiort thet han kšpte eller salde. Seel skulu g¾ste kšpa br¾ndan ok eig obr¾ndan, widher boot a badha sidhor som for ¾r sakt. ¤ 2. Thorffwa g¾ste smšr til sin kost, et pund ella tw, thet skulu the kšpa aff them byamannum, som byggia i them stadh the til koma ok driffwa sin kšpenskat, ok engom androm byamannum ther til stadhen koma, widher boot som fšr ¾r sakt. Findz nokor then smšr kšper til sin kost langlika, ok later i tunnor stšta, wari lagh som fšr war sakt. ¤ 3. Alle aff finlande, vtan abo byam¾n, aff nylande, rodhenum, helsingalande eller g¾strikalande, skulu hwarghen sin marknadh medh skipum at driffwa vtan i stocholme, widher boot XL marka konungenum ok stadhenum enskylt. ¤ 4. Koorn skulu g¾ste kšpa helum l¾stum ok eig minna, badhe aff byamannum ok bondom; tho loffwas them aff gotlande kšpa threm pundom korn i s¾nder, ok eig minna. Hwar som annarledhis kšper, wari boot som fšr war sakt; ok then bonde annarledhis s¾l, bšte thre marker, ella w¾ri sik si¾lffwer thridhi at han eig aff them laghum wiste, eller hwat manne thet war. Byam¾n, hwadhan the ¾ru, waren i laghum medh g¾stenum h¾r vm, for thy at the laghen wita ok ¾ru i stadhenum. ¤ 5. Framdelis m¾rkiande at enge g¾ste som vtantil koma, aff flanderen ella hwadhan the ¾ru, mogho nokot kšp siin i m¾llen gšra, s¾liande ella kšpande, m¾n the i landeno ¾ru, widher boot som fšr ¾r sakt. ¤ 6. Ok aff hwarie th¾sse XL marka sak haffwi mals¾ghanden tyio marker, ok aff hwarrie thrigia marka sak ena mark, ok engte aff thy kšpt ella salt war. Thetta skal witnas ok fulkompnas m¾dh twem mannum, ok w¾rias medh si¾x mannum ¾n eig ¾ru witne til tha tholikt timar. Hwar som wardher f¾lder ok orkar eig botum, gange til ¾rwdhes fore konungenum ok stadhenum.
[SkB 1] Hwilken man til stadhsins hampn komber medh skip, han skal eig thet godz fšr vpskipa ¾n han haffwer thet konungx fogatha budhit, eller them i hans stadh ¾r, ok han thet seet haffwer m¾dh twem mannum som vrskils framledhis; wil han eig eller giter han eig thet godz i skipino ¾r, kšpt, tha ma han thet lofflika vpskipa ok i hws lata koma som fšr ¾r sakt, ok tho thet han wil aff thy godzeno haffwa, thre dagha epter foghatenum qwart halda eller hans vmbudhi. S¾l han nokot aff thy han haffwa wil innan thre dagha, ok halder thet eig epter honum som sakt ¾r, haffwi forgiort alt thet han m¾dh foor ok fšrde in til stadhin, ok thet taki foghotin enskylt.
[SkB 2] Swa mykin fridh haffwer man i sino skipi som i sinum gardhe; ok hwaria handa skilnadher ther tima, skal dšmas ok r¾ttas epter thy saken ¾r ok hon kan h¾nda, vm drap, saramal eller hwat thet ¾r.
[SkB 3] Ligger skip i bryggiol¾ghe, wardher man ther vtbyrdhis kastadher vt a sion, ok ¾ra tw¾ggia manna witne til, bšte XX marker til thr¾skiptis mals¾ghandanum, konungenum ok stadhenum, eller w¾ri sik m¾dh siax manna edhe. ¤ 1. Ligger skip i akkaris l¾ghe, ok wardher ther man vtkastadher, bšte XL marker som fšr ¾r sakt til thr¾skiptis. ¤ 2. Nw kan thet wara m¾dh wadha giort, ok komber eig blanadher i, saramal eller blotwite, ella nokot thet hans liiffwe ma skadha, w¾ri sik si¾lffwer si¾tte, ok bšte thre marker mals¾ghandanum enskylt fore wadhan; kan honum nokor skadhi gšras, bštis epter thy som vrskils i saramalum. Orkar han eig botum fore nokot thera, gange swa som vrskils, hwat thet ¾r h¾lder i wilia w¾rkum eller wadha.
[SkB 4] Hogger man akkaris str¾ng sunder m¾dh wilia, eller the f¾st a land ¾r burin, bšte thre marker til thr¾skiptis mals¾ghandanum, konungenum ok stadhenum, ok bšte ater str¾ngen swa godhan han war, eller f¾stona, epter godhra manna m¾tzordhum. 0rkar han eig botum, gange til ¾rwdhis.
[SkB 5] Nw tha nokor m¾dh wilia hogger sunder akkaris str¾ng ella the f¾st a land ¾r burin, ok the til sio driffwa, ok komber i skipbrut ok offstoor skadhi, eller nokor sit liiff mister fore thy at honum war sin akkara str¾nger sunder hoggin, bšte ater skadhan the fingo, eller miste liiff sith; komber ther i manna w¾kt, giffwi liff fore liff ok kome engom botum widher, ¾n si¾x manna witne ¾ra til, eller w¾ri sik m¾dh tolff manna edhe; falz han at edhenum, wari fallin til sakinna, ok haffwi mals¾ghanden wald bšter taka, eller gšri m¾dh honum hwat han wil, tho swa at konungen ok stadhin fa sin r¾th.
[SkB 6] Hwilken man som tugh hogger sunder fore andrum, bšte thre marker til thr¾skiptis mals¾ghandanum, konungenum ok stadhenum, ok bšte swa got tugh ¾ghandenum ater epter godhra manna m¾tzordhum; komber ther skadhi aff, wari ther vm lagh som fšrra war sakt. Vm draghrep ok rakka wari lagh samu.
[SkB 7] Nw wardher skipbater aff hoggen m¾dh wilia, ok tappas bort, bštis ater batrin epter godhra manna m¾tzordhum, ok til s¾x marker til thr¾skiptis mals¾ghandenum, konungenum ok stadhenum; komber ther skadhi aff, bštis som fšr ¾r sakt. Tappas eig han bort, bštes tho si¾x marker fore affhogget. ¤ 1. Hogger nokor annars manz dobber aff, wari lagh samu; bšte ater, ok si¾x marker til thr¾skiptis. Tappas ankare, bštis ater epter godhra manna m¾tzordhum; orkar han eig botum, gange til ¾rwdhes som sakt ¾r.
[SkB 8] Hwat thet h¾lzt ¾r man skadhar fore andrum thet skipi tilhšrer, ok gšr thet m¾dh wilia, bšte ater skadhan ok m¾dh thre marker til thr¾skiptis som sakt ¾r fšr, ¾n til ¾ru tw¾ggia manna witne; komber ther skadhi aff, bštes epter thy skadhin ¾r til som fšr ¾r sakt, ¾n fornempdo witne ¾ru til, ella w¾ri sik epter thy skadhin ¾r til. Orkar han eig botum, gange til ¾rwdhes som fšr war sakt, vtan thet gar a liiff hans, ella hug eller stiunger ella affhogh kan therra m¾llen h¾nda.
[SkB 9] Nw kan thet swa wara, at nokor gšr andrum skadha m¾dh wadha ok eig m¾dh wilia, hwat h¾lder han sigler honum akkaris str¾ng aff ella akkare, ella komber driffwande ther a, bšte honum thridhiung aff skadhanum han fik a sino akkara ella hwario thet ¾r, epter godhra manna m¾tzordhum, ok s¾x manna edh at thet war wadhe ok eig wili, ok wari saklššs fore botenne han skulde vtgiffwa mals¾ghandanum, konungenum ok stadhenum. Nw kan nokor man aff skipbruti ford¾rffwas ther the koma i, bšte mals¾ghandanum XL marker enskylt, ok ther skal a koma tolff manna n¾mpd at wita ther vm hwat sant ¾r; f¾lla the han, wari f¾lder; w¾ria the han, wari wardher, hwat thet ¾r h¾lder fore wadha eller wilia.
[SkB 10] Nw kan skip til stadhen sighlande ella roande koma m¾dh godz, ok wil til bronna l¾ggia ok aff skipa, tha skulu the skip barlastadh ¾ru, som fore liggia, vndan l¾ggias ok lata hiin til bronna koma. Hwilken thet eig gšr, bšte fore hwarn dagh han qwar ligger, epter thet honum war til sakt m¾dh stadzens swene ok foghotans ok radhmanna budhi twem mannum n¾rwarandum til witna, thre marker til thr¾skiptis mals¾ghandenum, konungenum ok stadhenum. Orkar han eig botum.
[SkB 11] Nw komber skip a grund ok l¾stas eig, ok thorff at kasta; alt thet kastat wardher, gi¾lde ater badhe skip ok godz epter marka tali, ok hwar skal sin edh gšra at han haffwer r¾t giort aff allo thy godze han haffwer ther i. Nw kan them skilia aat vm kastet, tha skulu the radha som flere ¾ru farfaste. ¤ 1. Koma m¾n i haffs nšdh ella sio, ok komber a sio ok opse, ok thorffwa at kasta ther godz; thet godz vtkastas gi¾ldes ater som fšr ¾r sakt. Kan them a skilia vm kastet, tha skulu the radha flere ¾ru farfaste.
[SkB 12] Nw skipar man godz in i annars skip, meer ¾n han skiph¾rranum sigher ella fore stadhgar, ok l¾gger ther lšn a, haffwi forgiort godzet, ok thet taki skiph¾rran enskylt, ok bšte XL marker til thr¾skiptis mals¾ghandanum, konungenum ok stadhenum fore thiufnat, ok hete thiuffwer, ¾n til ¾ru si¾x manna witne, eller han si¾lffwer thet k¾nnes. Nw orkar han eig botum, wardhe slaghen widher stupona ok ryme stadhen.
[SkB 13] Nu skipar man godz i annars manz skip meer ¾n han fore legher, ok sigher sidhan skiph¾rranum til, haffwi skiph¾rran wald thet aff skipa ¾n han wil, ok taki fult aff godze hans fore thet han later thet aff fšra, epter thy han giffwer ¾rffwdhis mannum lššn, ok skiplegho ther til. ¤ 1. Komber kast i sionum ok ¾r eig fšrra aff fšrt, kast¾s fšrstum hans vt som oloffwandis inskipadhe, ok giffwis ¾nkte fore vtan them fšr vm s¾mber vm skipleghona ¾n kast kom i, hwat han wilde thet fšra som annat godz eller eig; ok tho, ¾n thet kastat wardher, taki ther aff fulla skiplegho. Kastas meer, gi¾lde ater epti marka tali, epter thy hwar haffwer i skipino. Ok alt kisto f¾ gi¾ldes ater som redho p¾ninga ware, ¾ twa marker fore ena aff thy kastat wardh, swa opta mannum h¾nder kasta sit godz i sio.
[SkB 14] Nw legher man ledhsaghara som them skal ledh sighia, sigher sik thšm wilia sighla lata vtan allan skadha offwer sio thit the fore l¾ggia; sighlir sidhan aa grund, ok the skadha aff fa, haffwi wald vm liff hans, tho fore enum r¾th, ¾n si¾x manna witne ¾ru til at han tholiken stadga giordhe m¾dh skiph¾rranum ok skiparum. Komber a them sio ok opse, wari saklšs fore allum skadha.
[SkB 15] Legher man skip aff andrum, hwat thet ¾r mera skip eller minna, ok vil then ey halda som leght haffwer ok f¾step¾ning a giffwit, giffwi vt halfwa skiplegho, ok haffwi forgiort f¾step¾ning, ¾ru tw¾ggia manna witne til. Kan ok swa wara at han haffwer in skipat, ok sighlir vt aff hampn eller roor, ok aas ma synas a bordhe, ok wil sidhan fran skipi skilias ok opskipar, tha ¾r al skiplegha forthi¾nt. Sama lagh wari vm then legho s¾l, som eig wil halda thet han legho s¾l.
[SkB 16] Nw then tima m¾n leghia skip samlegho, tha ma ¾ngin aff ga vtan skiph¾rrans orloff; ganger nokor aff, ok haffwer nokot i skipino skipat, gi¾lde ful skiplšn; haffwer ¾nkte i skipat, ok ganger tho aff, gi¾lde halffwa skiplegho.
[SkB 17] Later skipare slippa sik tugh aff handum, ella huru mange the ¾ru, gi¾lde skipherranum ater allan skadhan fore tughin epter godhra manna m¾tzordhum. ¤ 1. Brista tugh eller akkare, wari thet skiph¾rrans skadhi; sl¾pper han si¾lffwer aff handum, wari si¾lffs hans skadhi.
[SkB 18] Hogga skipara tugh vtan skiph¾rrans orloff eller wilia, gi¾lde ater skiph¾rranum allan skadhan epter godhra manna m¾tzordhum; hogger han si¾lffwer, haffwi si¾lffwer skadhan.
[SkB 19] Alt thet godz til stadhin komber m¾dh skipum, tha skulu the ther m¾dh koma ¾ngin handa thunga, som kopar, salt, i¾rn eller hwat thet ¾r, vp a mans broum lata liggia eller thet ther s¾lia, vtan skipa i bodher ella a alm¾nningx torgh; vtan han, fšre hwan dagh thet ther ligger, bšte thre marker mals¾ghandenum, konungenum ok stadhenum. Vm widh wari samu lagh, ok annat tholikt.
[SkB 20] L¾gger nokor f¾st a annars mans bro eller pala eller f¾steband, kombir ther nokor skadhi aff husalšsning, eller nokot fordarffwas aff husum hans eller bygningh, bšte ater allan skadhan then han ther aff fik, epter fyra manna m¾tzordum, twe aff hwars thera w¾ghna.
[RBÊ1] Eeig ma man flere mall a annan k¾ra vm en dagh ¾n thry, at eig andre hindras som sik k¾ra wilia.
[RBÊ2] Thri ¾ru radzstuffw dagha i hwarie wiku; manadagher, odhensdagher ok lšghordagher; tha skal foghaten ok radhm¾n til radzstuffw koma, dšma ok k¾romall hšra, epter thy til hšrer, ok s¾rlika the borghamestara ok radhm¾n thet aret skulu sitia ok r¾tta m¾dh foghatanum, epter thy the stadgadhe waro vm walburgham¾ssona. ¤ 1. Hwilke andre ella the eig koma til radzstwu tha foghaten ella borgham¾stara them budh s¾nda, bšte tolff šra p¾ninga hwart sin the budh forsitia, ok take foghaten twa šra ther aff, ok ena halfwa mark borgham¾starane thet aret sitia, ok thet andra konungen ok stadhen, vtan han kan wisa san forfal. ¤ 2. 0k hwan tiidh borgham¾starane, som thet aret skulu sitia ok dšma a radzstwu, koma eig til radzstwu tha thridhia sinne radzstuwu klokkan ringer, bšte twa šra hwar therra som ey tha komber, ok hwar radhman m¾dh them skulu dšma en šre. ¤ 3. Hwilken byaman ella annar man budh faar aff foghatanum ok borgham¾staromen ella aff thšm i therra stadh ¾ru, antiggia at han skal nokrum manne vm gi¾ld swara, ella vm hwat thet ¾r, ok komber eig, bšte thre marker, halft konungenum ok halfft stadhenum. ¤ 4. Ok hwar som budh faar, radhman ella byaman, aff borgham¾staromen, tha konungx budh til stadhen komber, ella ok them waardhar vm annur stadzens ¾rende tala, ok komber eig til radhstuw, bšte thre marker stadhenum enskylt, ok thet wari aldra borgham¾stara ok radhmanna ensak. ¤ 5. Gšr nokor oliwdh inne a radhstwu ella vte fore r¾ttenum, tha borgham¾stara ella radhm¾n k¾romal hšra ella dšma, bšte hwario sin han thet gšr ena halffwa mark konungenum ok stadhenum. ¤ 6. Enga doma magho borgham¾stara ella radhm¾n dšma vtan foghaten ella hans budh ¾r ther n¾¾r. Ok foghaten skal skipa en fore sik som r¾tten skal sitia, ok alla radhstwu dagha tymelika til radzstufwu koma.
[RBÊ3] Nw kan swa tyma, at antiggia swaranden ella ak¾randen later sik ei nšghia at foghatans ok radhmanna dome ok r¾t som the dšma, tha ma han w¾dhia sik vndi konungen m¾dh tiughu mark p¾ninga, innan the atta dagha epter thet honum domber dšmpder war, ok ther s¾ti fulla borghan fore, ok foghaten, borgham¾stara ok radhm¾n s¾tin a moot XL marker. Dšmes honum sami domber som the fornempdo foghaten ok radhm¾n honum dšmpdo, haffwi forgiort the samu tiughu marker, taki en thridhiung foghaten a sina si¾lffs w¾ghna, ok en thridhiung borgham¾starane som domen dšmpdo, ok thridhia the radhm¾n som n¾r waro tha domen dšmpdes, ok andre, the ther eig n¾r waro, haffwi ther enkte m¾dh gšra ¾ntiggia gi¾ldande ella vpb¾rande. ¤ 1. Wardher annar domber honum dšmpder, haffwi tha same foghaten ok borgham¾stara forgiort the samu XL marker mals¾ghandanum enskylt, ok taki ater sina tiughu marker. Ok swasom the foghaten, borgham¾stara ok radhm¾n the tiughu marker skulu til threskiptis vpb¾ra, swa skulu the the XL marker vtgiffwa.
[RBÊ4] Hwilken a mote foghatans ok borgham¾staranna dome eig w¾dhiar innan atta dagha epter thet domber dšmpder ¾r, stande fuller ok faster, ok haffwi aldrigh optare wald w¾dhia a han.
[RBÊ5] Sama radzstuffwu dagha skulu wara a torgheno vte som inne a radzstuffwonne. Thri skulu foghatane wara, en a konungxens w¾ghna ok twe radhm¾n a stadzens w¾ghna, annar sw¾nsker ok annar thysker. ¤ 1. Wil nokor w¾dhia mote therra dom vndi foghatans ok radhmanna dom, hette widher twa šra p¾ningha, som tha genstan skulu framl¾ggias, ok them taki foghaten ther vte sitter, ok the twe radhm¾n m¾dh honum dšma, til thr¾skiptis, ¾n honum dšmes sami domber. Wardher ok honum annar domber dšmpder, haffwi the thri forgiort ena halffwa mark mals¾ghandanum enskylt, ok then som w¾dhiat haffwer taki ater sina twa šra. Engin ma a torgheno hšghra w¾dhia ¾n twa šra.
[RBÊ6] Nw ¾n nokor wil sik eig lata nšghia at foghatans ok borgham¾stara dome, ok wil eig w¾dhia sik vnde konungen, vtan bidher stadzens book l¾sa fore sik, l¾ggi fram a disken f¾m šra p¾ninga fore foghatan ok borgham¾starana; ok ther taki foghaten aff twa šra p¾ninga, hwar borgham¾stare thet aret dšmer en šre, ok stadzens scrifware en šre.
[RBÊ7] Nw wil man til annan k¾ra, tha skal han stadzens swen til hans s¾nda ok han lata fore biudha, at han skal til widherm¾les koma then dagh som radzstuwu dagher ther n¾st ¾r swara fore sik; ok then man han lather fore biudha, giffwi stadzens swen twa p¾ninga til ¾rwdhes lšn. Komber han til radzstuwo then dagh han wardher fore budhen, m¾dh laghum, botum ella p¾ningom, thet ¾r w¾l; komber han eig, ella san forfalz witne hans, a radzstuwo, at han ¾r eig i bynom ella siuker ligger, en tyma, annan tyma ok thridhia tyma, bšte hwart sin thre šra p¾ninga til thr¾skiptis mals¾ghandanum, konungenum ok stadhenum. ¤ 1. Komber han eig fi¾rdha sinne forfals lšss til swars, tha wari fallen til threm markom som fšr war sakt, ok til huwtz sakena som honum skuld fore giffs, ¾n ful witne ¾ru til som saken ¾r til; ok n¾mpne sidhan foghaten, borgham¾stara ok radhm¾n twa byam¾n m¾dh stadzens swenum, n¾sta granna th¾s mansens som a k¾res, at the skulu ouer wara ok wita at the fullan pant mals¾ghandenum fa, ok mals¾ghanden giffwi fyra p¾ningha swenenum fore ¾rwdhe sit, ok the fyra p¾ninga ok forbudz p¾ninga takes vp aff swarandes pante m¾dh gi¾ldeno, ella tha han han widher sik skill. Sidhan taken stadzens swena ok fogatans fullan pant fore thryskona, epter thy saken ¾r til ok them wiist wardher, ok samo twem byamannum n¾rwarandum. ¤ 2. Nw kan them pantren synias, wari tha th¾s brutlika bot halffwo mere. Engin skal dyrffwas til gšra nokot waldz w¾rk a then brutliken ¾r, vtan lati tha han fore foghatan ok radhm¾n koma. Wil han eig tha siin brut b¾tra, lati tha foghaten ok radhm¾n fult fore brut hans aff godze hans vtm¾ta, hwat han wil ella eig. Er eig redho godz til, m¾ti aff inwidhum hans; ¾ru eig inwidhu til, m¾ti aff husum hans ok tompt, tho swa at han ella ¾rwingia hans thet lšsa magho innan nat ok aar ¾n thet hws ella iordh ¾r. ¤ 3. Samu lagh wari vm then fore biudha later, ¾n swaranden komber til radzstuffwu ok ak¾randen eig; tho swa at han wari fallen til sakšran ok eig til huwtz sakenna.
[RBÊ8] Nw orkar han eig botum ella gi¾ld siin gi¾lda, som honum skuld fore giffs, gange tha til ¾rwdhes fšrst fore mals¾gandanum, swa fore konungenum ok stadhenum, vtan mals¾ghanden, konungen ok stadhen wilia han saklšsan giffwa. Haffwi tho mals¾ghanden m¾st wald han lšsan giffwa.
[RBÊ12] Uardha m¾n saki i andrum landum ella andrum stadhum vtan rikes, ok wardher eig fšrra ¾ndat ¾n the til aspasunda koma, tha bštes thet alt epter stadzens r¾t. ¤ 1. All the brut som brytas m¾llen aspasund ok stocholm a vtl¾nska manna w¾ghna ella inl¾nska, vtan the i sk¾rium byggia, ligge i sama laghum. Kan nokor man bonde ella annar nokot bryta m¾llen stadhen ok konungx hampn, ella m¾llen stocholm ok korshampn, ella i aasšne som stokholms mark ¾r, ligge alt i sama laghum. ¤ 2. Sama lagh haffwi alle andre st¾dhi inrikes innan sin stadz mark. 0k hwar m¾n saman koma inrikes ella vtan, ok wardher eig ¾ndat i them stadhenum the fšrst tilkoma, tha haffwa the eig makt thet nidher l¾ggia, widher sina XL marker hwar vm sik, fšr ¾n the haffwa waret fore enum r¾t i them stadhenum som the byggia. ¤ 3. Wardher ok nokor fangen i stadhenum fore san brut, ok gar thet a liiff hans, ¾ hwar gerningen war gšr, inl¾ndis ella vtl¾ndis, gange liiff fore liiff ¾n han eig botum forma. ®ru thet ok annur brut, bštes ¾pter thy the ¾ra. Orkar han eig botum, wardhi r¾tter hans ¾pter thy bruten ¾ra, hwat nokor ak¾randen ¾r eller eig, ok ¾r g¾rningen openbar. Ok tho ¾r thet malit fšr vt ršnande m¾dh sk¾lum, fšr ¾n brut ella liiff hans takis, ¾ hurw thet til komit ¾r. ¤ 4. Ther skal gerningen ranzakas hon gšr ¾r, ok bštes ther man bygger.
[RBÊ13] Nw komber man til radzstuwu ok bedhis lagha doma aff foghatanum, borgham¾sstarum ok radhmannum, ower thet han k¾rer, tha skal foghaten, borgham¾stara ok radmen honum r¾t wisa vm thet malit han k¾rer, ok thet eig l¾nger dragha ¾n til annan radzstuwu dagh ella thridhia. ®r thet mall wande ella i¾ff ¾r i, tha skulu alle radhmen thridhia radzstuwu dagh saman koma fšr ¾n the dšma skulu, ok wita thet malit ¾nda; eller ¾ru ok swa stor fall vti, wardher eig tha thet malit ¾ndat, ella then n¾sta radzstuwu dagh ther ¾pter komber, bšte foghaten thre mark p¾ninga, hwar borgham¾stare thre, ok hwar radhman ena mark; ok thetta skal ganga til thr¾skiptis mals¾ghandenum, konungenum ok stadhenum, ella sw¾ri thet, at the the lagh eig wita, ella at the i therra laghum eig standa scriffwat.
[RBÊ14] Nw tha m¾n til radzstuwu koma ok brutlike wardha, ok ganger han bort at of¾sto ok halder eig lydhnona, ške siin brut m¾dh threm markum, ok sidhan m¾dh halffwo mera swa opta honum budh s¾ndes, hwat han komber ella eig m¾n of¾st staar, vtan lagha forfall til ¾ru. Th¾sse budh magho eig flere wara ¾n thry; sidhan m¾tis howutsakin ok brut hans swa vt aff godze hans som annur brut, vtan han m¾dh foghatans, borgham¾stara ok radhmanna minne ok orloff aff gaar. Thetta wari lagh hwat thet ¾r vm gi¾ld ella annat. Sama lagh haffwi alle andre kšpst¾dhi. Orkar han eig botum, gange til ¾rwdhes som fšr ¾r sakt, ¾n swa ¾ru bruten til. ¤ 1. Hwar som foghaten, borgham¾stara ella radhm¾n forbiudha nokrom, the sin i m¾llen kiiffwa a radzstuwu ella annarstadz, at engen therra skal annan qw¾lia i ordhum ella g¾rningum, widher brut alz hans godz ella XL marka sak ella liiff ok godz hans, ok tymar therra m¾llen innan at thet budhet staar; gange the boten fšrst vt til threskiptis, sidhan takes bruten epter thy saken ¾r. Orkar han eig botum, gange til ¾rwudhes epter thy saken ok gerningen ¾r, ok ware th¾s hardhare r¾tter hans, at bruten ¾ru mere ok hiolt eig lydhnona.
[RBÊ15] Nw wil han g¾rna gi¾lda, ok orkar ey botum ella gi¾ldum, ok biudher sik til allan r¾t ok b¾tring, skudhis tha fatekdomber hans, ok hurw gi¾ld hans ¾ru tilkomen; sstande tha til mals¾ghanden, konungen ok stadhen vm hans r¾t som fšr ¾r sakt, tho swa, at ¾r thet til komet aff oker, haffwi tha mals¾ghanden minsta r¾t.
[RBÊ16] Alt thet godz man loffwar g¾nstan gi¾lda som han thet taker, ok ther komber eig laan i, ¾ntiggia helan dagh eller halffwan, thet skal alt sama dagh vt dšmas, ¾ntiggia i pant ella peningom, som thet fore domen komber, innan sols¾ter. Komber ther nokor dagher i, ¾ntiggia heel ella halffwer, dšmes tha honum gi¾ldet vtgiffwa innan sols¾ter fiortan dagha ther epter. Haldz eig budhet ok kr¾ffs optermeer, gšres ther vm som fšr ¾r sakt. ¤ 1. Kan thet tima at nokor gaar a kost m¾dh andrum ok wardher k¾rt a han, dšmes ther vm sama dagh ¾ntiggia pant ella p¾ninga. Redha p¾ninga, husalegho, skiplegho, forti¾nt lššn wari i samu laghum. Nw kan them os¾mia vm gi¾ldet, annar sigher lant wara ok annar eig, ligge thet til tw¾ggia manna witna som ther n¾¾r waro, tha stadgen therra m¾llen war ther vm gšr.
[RBÊ17] Nw taka twe m¾dh sampnadhe hand nokot godz til lanz, ok rymer annar vndan, taki fult aff them qwar siter, ok hin taki sin r¾t hwar han maa. Kan thet wara at the badhe qwarre ¾ro, ok kr¾ffs ymsa, haffwi th¾s h¾lder ey forgiort sinum r¾t, vtan hwilken therra han faar eller fore taker, ther taki sin r¾t vt aff som the badhe waro.
[RBÊ18] Alle m¾n, hwilke the h¾lzt ¾ru, ella therra godz, vtan the i konungx raadh ¾ru, ella riddara ella preste ella the konungx ¾rende sškia ok fara, skulu ok magho bys¾tias m¾dh twem byamannum, ok eig m¾dh andrum, swasum stadzens swenum eller husens. ¤ 1. Bondans konu ma man eig bys¾tia, vtan b¾ggias therra godz, h¾st eller hwat hon haffwir m¾dh at fara. ®nkio ma man bys¾tia.
[RBÊ19] Nw thorff then man borghan bysatter wardher, ledhe tha foghatens swen ella stadhzens swen, ¾n eig foghatens swen til ¾r, han vm thre gatur, ella thiit han borghan bedhis, ok taki borghan aff honum, ok taki fore ¾rwdhe sit fyra p¾ninga aff k¾randanum, ok tho swa at swaranden skal them ater giffwa ok gi¾lda. Faar han eig borghan fore sik, ledhis i stadzens i¾rn ok gšmo.
[RBÊ20] Nw kan then som bysatter wardher borgan faa, komber han til swars, wari borghans man saklššs, ok r¾tter sškis vt aff honum som gi¾ldskyldogher ¾r; far han vndan, bšte borghansman hans thre markir fore bys¾tningena til thr¾skiptis, ok wari fallen til howtsakenna, hwat thet ¾r mera ella minna. ¤ 1. ® hwar som borghar fore annan, ok rymer then vndan som borghadis, swari then som borghadhe, hwat thet ¾r p¾ninga eller annur sak.
[RBÊ21] Nw kan then til radzstuwu koma bysatter wardh, ok biudher sik til allan r¾t; komber eig tha ak¾randen fšr ¾n radzstuffwa ¾r halden, giffwis honum heemloff bysatter wardh, ok ak¾randen bšte thre markir til thr¾skiptis mals¾ghandanum, konungenum ok stadhenum, fšr thy at han eig fšlghde k¾ro sinne. ¤ 1. Nw kan then ak¾ris annan tima ater koma, ok thridhia sin, ok bysatter wardha; letar eig then som ak¾re r¾t sin i them timanom, bšte fore hwario sin thre mark til thr¾skiptis som fšr war sakt, ok haffwi aldre optare makt honum skuld at giffwa fore the samu sak ella bys¾ttia lata. 0rkar han eig botum, gange till ¾rwudhes.
[RBÊ22] Nw kan then sami ak¾randen optare them forn¾mpda manne skuld giffwa ok bys¾ttia lata, tha wardha the kiffwande m¾llen siin, annar sigher sik bys¾ttan haffwa waret fore samu skuld, ok annar sigher ney, ligge thet til therra manna han war bysatter m¾dh, hwat honum war skuld giffwet fore thet sama ella annat; sighia the fore thet sama, wari saklššs, ok ak¾randen bšte thre mark til thr¾skiptis; ella ok sighia the fore annat, leti sin r¾t m¾dh honum som tilbšr. Ok ¾ hwar annan bys¾ttia laater, tha skulu the twe han bys¾ttia, therra vrskilnadh wita.
[RBÊ23] Nw kan thet h¾nda at landz man bysatter wardher fore gi¾ld siin, ok faar eig borghan fore sik aff byamannum i stadhenum, borghe tha foghaten fore han, ok thet gi¾ldes aff godze hans ¾n thet r¾kker; hwat thet eig r¾kker, gange swa in til ¾rwudes fore thet, som fore annat gi¾ld. ¤ 1. ®r thet swa at han ¾r vtl¾nsk¾r, ok haffwir eig thet han ma gi¾lda m¾dh, tha wari i stadzens gšmo ther til thet godzet komber ¾pter honum han ma siin gi¾ld m¾dh gi¾lda; ok tho giffwi fult fore kosten som han i h¾ptilsom forgiordhe; tho skal mals¾ghanden honum twa p¾ninga til fšdho faa hwarn dagh m¾n han i f¾ngilsom sitir. Forma han eig gi¾ld siin lšsa, gange swa han in til ¾rffwdis fore gi¾ld som fore annat. Sama lagh wari vm byam¾n, ¾n tholikt maal kan h¾nda therra m¾llen.
[RB 26] Engin witne magho ganga aff landeno ok i stadhin, ok eig aff stadhenum ok a landit, vtan man gripir til ledzn¾r. ¤ 1. Alle bolfaste m¾n, som bšndir ok andre tholike, ¾n the sk¾like ¾ra, mogho witne ganga i stadhenum fore draap ok saar ok annur tholikin, ¾n the n¾r ¾ra tha tholikt h¾nder. Um gi¾ld ok thet tholiko til hšrir, mogho the eller andre landzm¾n engin witne ganga. G¾ste warin h¾r vm i samu laghum som sakt ¾r.
[RB 27] U¾ghfarande man maa then sama dagh edh ganga som han edh f¾ster, ¾n edhzfšrt ¾r. ®r han ridhande, han maa sin edh a sinum h¾ste gšra ok lagh ganga, ok skipm¾n i sinum skipum ok batum, eller i hampn som the liggia i, ¾n swa widherthorff ok eig annarledhis.
[RB 28] F¾stir then man edh eig boolfastir ¾r, tha s¾ti borghan fore sik ok edh sin; ¾r eig mals¾ghanden n¾¾r tha edher skal gangas, tha l¾ti foghaten ok radhm¾n then edh ganga som fšr ¾r sakt. Rymer han vndan som edhin f¾ste, ok falz at edhenum, tha bšte then borghansman war thre marker som fšr ¾r sakt, ok swari fore sakinne. Kan han eig borghan faa, gšris m¾dh honum som fšr sakt ¾r.
[RB 30] Hwar som liugher ¾ro mandz aff manne eller quinno, bšte si¾xtighi marker til thr¾skiptis mals¾ghandanum, konungenum ok stadhenum, ¾n si¾x godhra manna witne ¾ru till; orkar han eig botum, wardhe slaghin til stupunna ok forsw¾ri stadhin, ok kome aldrigh optaren i han vtan han wardhe halshuggin. Nw kan ther eig wara witne til, w¾ri sik m¾dh tolff mannum; falz han at edhenum, wari fallin til sakinna.
[RB 31]ÊHwilkin man annan kallar oqw¾dhins ordh, ok wardher til wnnin m¾dh twem mannum ghodhum ok ski¾likum, bšte tolff marker til thr¾skiptis som fšr ¾r sakt, eller w¾ri sik m¾dh si¾x manna edhe; orkar han eig botum, sla sik fore munnin ok s¾ghi thet han lššgh, ok wardhe slaghin widher stokkin ok ryme stadhin, ok kome aldrigh i han vtan mals¾ghanden bidher fore honum. Komber ok han i stadhin oloffwandis, wardhe hans r¾ttir tholikin som fšr, ok ¾ swa opta han i stadhin komber. Loffwas honum i stadhenum wara, ok gšr tholika gerning optaren, wardhe tha slaghin til stupunna ok ryme stadhin, ok kome aldrigh optare i stadhin m¾dh bššn eller annarledhis, vtan han miste tungo sina. ¤ 1. Thetta ¾ra the ordh som swa skal fyri bštas: forwunnin thiuffwer, forwnnin moordhare, forwnnin liughare, forwnnin h¾rianson, forwnnin mordhbr¾nnare, forwnnin hunsiuioson, forwnnin thr¾¾l vm han fr¾ls ¾r; eller kalla godha kuno forwnna hoorkono, eller forwnna skškio, ella forwnna trulkonu, ella forwnna ford¾dho. ¤ 2. Kallar ok annan man eller quinno eth aff th¾ssom forn¾mpdhum nampnum, swa som h¾rianson, skškioson, thiufson, ok ¾r eig m¾dh thetta ordhit forwnnin, ok ¾ra twe m¾n til witna som fšr ¾r sakt, wari boot halffwo minne. Orkar han eig botum, tha skal han widher stukkin slaghin wardha, ok ey th¾s h¾ldher stadhin fly, vtan han wardher optare ther m¾dh funnin. Nw kan honum thet withas, w¾ri tha sik m¾dh si¾x manna edhe, ¾n eig ¾ru witne til.
[RB 32] Nw kan thet swa wara, at foghotin ok radhm¾n n¾mpna byam¾n vm stadhin ganga epti stadzsins ¾rindum, hwat thet ¾r h¾lst; wardher them nokot giort antiggia i ordhum ella gerningum, ligge alt i tw¾bšte. ¤ 1. Stadhsins swena ok foghatins ¾ra eig hšghre i ordhum ¾n the m¾n engin stadhsins ¾rinde sškia ella ganga.
[RB 33] Stadhsins swena ok foghatins, hwilke thet h¾lst ¾ra, skulu wara hšwiske ok r¾tte i allom stadhsins ¾rindom ok foghatins, widher byam¾n fatika ok rika, landzm¾n ok g¾ste, nat ok dagh i allom sinum gerningum, engum sit aff taka m¾dh wald, eller nokrom misfyrma antiggia i ordhum ella gerningum. Findz annarledhis, ok wardha the brutlike, ok ¾ra ful witne til, tha skulu the siin brut b¾tra som andre m¾n, badhe i ordhum ok gerningum, ok enga nadhe m¾dh them gšras; ok r¾tte foghatin m¾dh radhmannum iwir foghatans swena, ok radhm¾nnene m¾dh foghatenum iwir stadhsins swena, iwir all the brut som kunno h¾nda i stadhenum a thera w¾ghna, ella ther til k¾ro koma.
[RB 34] I hwilken stadh vtl¾nske g¾ste koma, tha skulu the ther siin wapn nidher l¾ggia, ok eig them n¾r sik haffwa m¾n the i stadhenum ¾ra antiggia dagh eller nat, lšnlika ella opinbarlika, swa som sw¾rdh, stekam¾z, ryting¾, baslara, eller hwat wapnum thet h¾lst ¾ra, vtan r¾tta matkniwa; vtan the haffwin fegdt a sik, tha skulu the foghotins ok radhmanna orloff ther til haffwa, ok the skulu wita huru thet maa wara. Hwar annarledhis gšr, swa opta han wardher fangin ther m¾dh, haffwi forgiort wapnum som han ther n¾r sik haffwer, ok si¾x markir til tw¾skiptis konungenum ok stadhenum; orkar han eig botum, gange til ¾rwdhis. ¤ 1. 0k i hwarium stadh inrikis mogho eig byam¾n wapn b¾ra som nw ¾r saght, ok widher samu boot, vtan han haffwir eghit arff i stadhenum, ella orkar til XL marka ršrelikt godz, hwat the ¾ra idhkelika i stadhenum ella eig. ¤ 2. Far ok byaman aff enum stadh ok til annan, ¾rande ellir kšpinskat sin driffwande, tha han ther komber wari samu lagh vm han som vm annan byaman th¾r bygger. ¤ 3. Hoffm¾n skulu idhkelika ¾rande fara, badhe konungx ok siin, til kšpstadz, til en ok annan aff ok til, ok hwart thera ¾rande liggia; fore thy magho the eig wapn siin mista i stadhenum eller hwar thet ¾r. ¤ 4. Bšndher ok the m¾n od¾dhis dr¾ngia ¾ro, eller legho dr¾ngia, the magho engin wapn b¾ra i stadhenum, widhir boot som fšr ¾r sakt.
[RB 35] Fore all brut magho byam¾n ok g¾ste i stadhenum borghan s¾tia, vtan thet gaar a liiff, ok wardher widher f¾rska g¾rningh takin, ok fore all brut i stadhsins gšmo s¾tias, vtan han brutliken wardher widh konungh ella konungx raadh, eller forsmaar konungx ¾mbuzmans budh thet han honum a konungx w¾ghna gšra biudher ok sk¾¾l til ¾ra; tha ma konungx foghote radha, m¾dh radhmanna radhe, hwat han wil han i torn l¾ggia ellis i stadhsins gšmo.
[EB 16] Nw ledher man annan til stok ella annarstadz, huggir aff honum ena hand m¾dh wald, en foot, eller stingir vt šgha, sk¾r aff annat šra, skap ella n¾sa, ok wardher fangen widher f¾rska g¾rning, giffwi lim fore lim, ¾n til ¾ru si¾x manna witne, ella w¾ri sik m¾dh tolff manna edhe. Nw kan han vntkoma, tha laghwinnes ther til ¾pter thy nu sakt ¾r. ¤ 1. Nw vm mals¾ghandin wil widh botum taka, bšte fore hwart eet XL markir, mals¾ghandanum tiughu marker, konungenum ok stadhenum tiughu marker, ok ¾r eig brutit edzšrit. Miste man tw aff th¾ssom, bšte fult edzšrit, ok andra boot eig, ella miste liiff sit. Sama lagh wari vm tungo ok skap. ¤ 2. Nw kan thetta i kiiffwe til koma, ok ¾ra til tw¾ggia manna witne, bšte tha fore hwart eet tiughu marker mals¾ghandanum, ok konungenum ok stadhenum tiughu marker, ella w¾ri sik m¾dh si¾x manna edhe. Orkar han eig botum, giffwi lim fore lim; ok swa wari i allum affhoggom. Sk¾r ok han skap eller tungo aff manne, bšte LXXX. marker, mals¾ghandanum XL marker, ok konungenum ok stadhenum XL. marker, ¾n mals¾ghanden wil widh botum taka, ella giffwi lim fore lim. Faar han ther aff dšdh sin, bšte epter thy i saramalum skils.
[EB 23] Hwilkin som ršffwar aff andrum i stadhenum til ens šris w¾rdhe, eller a sudhramalme eller nodhramalme, ella innan stadz mark, ¾pter thet i wardh ¾r ringht, ok wardher bar a taken m¾dh si¾x manna witnum, miste huwt sit, ok gange engen lšssn fore i th¾sso male. Nw kan eig wara witne til, ligge thet til tolff manna; w¾ria the han, wari wardher; f¾lla the han, tha skal han hals hoggas. ¤ 1. Ršffwar nokor til en šre a almanna gatu vm si¾lffwan daghin, ok ¾ra til tw¾ggia manna witne, bšte tiughu marker til thr¾skiptis mals¾ghandanum, konungenum ok stadhenum, ella w¾ri sik m¾dh si¾x manna edhe. Orkar han eig botum miste hand sina. ¤ 2. Ršffwar man til halff marka w¾rdhe vm daghin, ok ¾ru witne til som for ¾r sakt, gange liiff hans fore, ok kome engum botum widher. ¤ 3. Ršffwar man a alm¾nningx torghe šrtugha w¾rdhe, bšte IX. marker til thr¾skiptis, ¾n til ¾ru tw¾ggia manna witne, ella w¾ri sik m¾dh si¾x manna edhe. Orkar han eig botum, wardhe slaghin widhir stokkin, vtan mals¾ghanden bidher fore honum.
[EB 26] Hwilken man som gšr nokot thet nw ¾r sakt antiggia i heemfridh, kirkiufridhi, hemelikhws fridhi, bastuffw fridhi ella nokot aff thšm fšrra sagdh ¾ru eller vrskild, dr¾per, hogger eller stingher, gšr blodhwite, slaar skeno, ella hwat thet ¾r, thet skal alt bštas som vrskils i drapmala balkenum ella saramala balkenum, ok sidhan bšte edzšrit, mals¾ghandenum LX marker, konungenum LX. marker ok stadhenum XL marker, ok han skal eig rikit ryma, ok eig hans godz skyfflas. Orkar han eig botum, wardhe halshoggin. 0rkar han eig botum som til XL. marka sak f¾lder ¾r i th¾ssum balkenum, tha skal han mista hšghra hand sina.
[EB 27] J areno epter gudz byrdh thr¾ttan hundhrada siw ok f¾mtighi, vm sancte katerine dagh, stadde ok stadgadhe then ¾rlike konung Erik magnusson ok alt rikessens radh i stokholme, at then man som gšr flok ok sampnadh a foghaten, borgham¾stara ok radhm¾n, ella ok a en therra, innan stadh ella vtan, miste liffwet, ¾n tho at eig komber gerning i, drap, saar, blodwite, blanadher, kl¾dhariff ella husbrut, ¾n til ¾ra si¾x manna witne, ella w¾ri sik m¾dh tolff manna edhe. ¤ 1. Gšr han drap, saar, blodwite, blanadh, kl¾dheriff ella husbrut, miste liiff ok godz; konungen taki godzet ok mals¾ghanden liffwit, ¾n til ¾ru siex manna witne, ella w¾ri sik m¾dh tolff manna edhe; ok alle the m¾dh ¾ru i flokkenum ella sampnadhenum m¾dh samu wilia, stande sama r¾t; ok iwi alla the them hysa, h¾ghna ella w¾ria, skal ganga konungx h¾mpdh ok wredhe.
[DB Vl 1] Nw dr¾per man annan vtan thrang, ok wardher fangen a f¾rske g¾rning, giiffui liiff fore liiff, ok komi engum botum widher; ok ¾ hurw mange the saman ¾ru i fluk ok farnšte tha drap gšrs, standen alle en r¾t. ¤ 1. ®r han thr¾ngder a liiffs nšdh, tha miste eig liff, vtan bšte LXXX marker epter foghatans ok radhmanna nadhum; the LXXX marker gange til thr¾skiptis mals¾ghandenum, konungenum ok stadhenum. ¤ 2. Kan thet swa wara, at man dr¾per annan ok kan vndan fly, ok wardher eig bar a taken; bšte mals¾ghandenum LX marker, ok konungenum XXX marker, ok stadhenum XXX marker, ok ryme si¾x wikur i kloster ella kirkiur ok eig annarstadz, ok sidhan komi in i stadhen ok biudhe bšter, ok haffui mals¾ghanden enkte wald a han at h¾mpnas. Wil han eig widher botum taka, l¾ggis hans deel i taka h¾nder, ok konungx fridher lyses a han; ok stander thet dagh ok aar, taki thet konungx foghati fore fluta f¾.
[DB Vl 12] Uardher kona dr¾pen the m¾dh barne ¾r i h¾nna liiffue, tha bštes hon ater m¾dh tw¾bšte. Aff them botum, ther fore konu drap bštas som ¾r tw¾gilt, ther taki quinnonna arffua alt halft ok konungen ok stadhin halfft, ok XX marker fore barnit ok thet taki quinnonna arffwa enskylt, ¾n til ¾ru si¾x manna witne, ok tw¾ggia godhra quinno som witne skulu b¾ra at thet barn war qwikt i h¾nna liiffue; ¾ra eig the til, tha w¾ri sik m¾dh si¾x manna edhe aff barnsins w¾ghna.
[DB Vd 8] Nw falla hws a man ella annur handa w¾rke manna, ok faar bana aff, wari boot tolff marker ok edher som fšr ¾r sakt; orkar han eig botum, wari lagh som fšr ¾r sakt. Wardhr honum thet budhit som thet aa at b¾tra, ok dagher fore laghdir, ok timadhe epter daghen, wari tha drap i wilia w¾rkum ok botum; ok swa wari i allo andro thet manne wardher budhit b¾tra, ok gšr thet eig. ¤ 1. Nw byggia m¾n hws ella annat tholikt, ok the som byggia eller annat ¾rffwdhi ther til gšra, lata sik slippa aff handum timber, steen, fiolar eller hwat thet ¾r, ok man faar ther bana aff, bšte tolff marker, ok edh sin som fšr ¾r sakt. 0rkar han eig botum, wari lagh som fšr ¾r sakt. Nw kunno nokre ankoste brista, the bondin them fik til bygning sinne, i thy man bana fik, bšte tha bondin som byggia leet, ok eig then som a hiolt.
[DB Vd 10] Nw kan offwermaghi minna ¾n XV ara dr¾pa m¾dh wilia, bšte XL marker, mals¾ghandenum halfft ok halfft konungenum ok stadhenum. 0rkar han eig botum.
[DB Vd 11] Dr¾pir offwermaghi man m¾dh wadha, bšte XII. marker. Kan ok offwermaghi minna ¾n siu ara dr¾pa man, hwat thet ¾r wadhe ella wili, bšte atta marker.
[SB Vl 1] Um nokor wil annan til sara binda, tha skal han thet winum ok fr¾ndum kunnokt gšra ok radhmannum, ok them then man wisa som honum then skadhan giordhe, ok eig wita thet andrum; witis thet andrum, ok eig them skadhan giordhe, stande i sama wadha. ¤ 1. Framledhis m¾rkiande, at gšr man drap, ella nokot aff them sakum h¾r skulu vpt¾lias, m¾llom pinkinxdagha ok warfrw dagh then fšrra, ella vm iull ok pascha, ella swa l¾nge then fridher lyses, ella swa l¾nge konunger i stadhenum ¾r, ligge alt i twebšte. ¤ 2. Gšr man ok nokra g¾rning, hogger, slaar, stinger, ok wardher eig bar a taken, vtan rymer til klosters ella kirkiu, ok komber in i stadhen tha si¾x wiku ¾ru vm lidhna, ¾n han kan sik eig fšr m¾dh mals¾ghandanum forlika, ok biudher fulla bšter mals¾ghandenum, konungenum ok stadhenum, tha skulu bštir hans takas ok honum fridher lysas, ok mals¾ghandans lutir i taka h¾nder s¾tias ¾n han wil eig widher botum taka. Stander thet dagh ok aar, tha taki thet konungx foghate fore fluta f¾.
[SB Vl 5] Hwar som lidh hogger aff fingrum eller t¾¾m, bšte si¾x marker til thr¾skiptis, ok thre marker fore lyte enkanlika mals¾ghandenum, ¾n tw¾ggia manna witne ¾ra til, eller w¾ri sik m¾dh si¾x mannum.
[SB Vl 6] Hogger man hand aff manne eller foot, swa at han wardher lytter aff, ¾n tho at han thorff eig stylto widher, bšte nio marker til thr¾skiptis ok thre marker fore lytit, ¾n witne ¾ra til, eller w¾ri sik som fšr war sakt. ¤ 1. Wardha ok finger hoggin, swa at the krumpna in a loffwa, eller wardher lidhstarkt, wari sama boot. Wardher man hoggin i hand, swa at han giter eig mathburghit sik, eller i foot, swa at han giter eig gangit vtan stylto, bšte XVIII. marker til thr¾skiptis ok si¾x marker fore lytit, ¾n til ¾ra tw¾ggia manna witne, ella w¾ri sik m¾dh si¾x mannum.
[SB Vl 9] Nw wardher man huggen kštsaar eller slaghin bla ella blodhugher, som eig komber fuls¾re i, eller slaghen fulla skeno, at ey komber beenlšsning i, wardher witnadher til m¾dh twem mannum, bšte tolff marker til thr¾skiptis, ella w¾ri sik m¾dh siax mannum. Um wiikbeen wari sama lagh, vtan armber b¾res ther aff i f¾tlvm. Thet skulu godhe m¾n sea hwat thet ¾r fuls¾re eller eig. ¤ 1. Wardher man ok til blodz slagin ella huggen i huwdh, at eig komber i ¾nlite, ¾r lytet swa at thet hyl badhe hatter ok huwa, bšte tolff marker til thr¾skiptis ¾n til ¾ru tw¾ggia manna witne, eller w¾ri sik som fšr ¾r sakt.
[SB Vl 10] Nw kan man wardha huggen ella hambladher, swa at han ¾r eig fššr til radzstuw koma sik at k¾ra, tha skal foghaten, borgham¾stara ok radhm¾n fyura m¾n n¾mpna hans saar at se ok pršffwa, swa som the wilia thet m¾dh sinum edhe halda, ok foghaten, borgham¾stara ok radhm¾n taki ther bšter ¾pter.
[SB Vl 11] Hwilken som fiura framt¾nder slaar v manne owan ella nidhan, bšte fore hwaria therra thre marker fore lytet saradhulenum, ok nio marker til threskiptis fore saramalit mals¾ghandanum, konungenum ok stadhenum; ok fore hwaria andra tan bšte nio marker fore saramalet til thr¾skiptis mals¾ghandenum, konungenum ok stadhenum, ok enkte fore lytet.
[SB Vl 12] Hwar som annan slaar pust ella dragher i haar, bšte si¾x marker til thr¾skiptis. Dragher han sw¾rdh, bšte si¾x marker til thr¾skiptis ¾n ther ¾ru witne til. Orkar han eig botum, gange ginom hand hans. Gšr han ther saar m¾dher, bšte ¾pter saramalum; vtan fore pust ok hardragh, wardhe slaghen widher stokken.
[SB Vl 13] Nw kastar nokor i gardh annars m¾dh wredz h¾nde steen ella stang ella annat nokot, ok kom skilnadher eig fšr therra m¾llen, ok taker tho engin, bšte tolff marker til thr¾skiptis. Koma ther saramaal i, wari tha boot halffwo stšrra ¾n annur boot.
[SB Vl 14] Kastar man annan vt aff norrabro ella sudhra vt i stršmen m¾dh wredz h¾nde, bšte XL. marker; ganger liiffs wadhe a, ok wardher m¾dh witnum tilbunden ok bar a taken, gange liiff fore liiff. Komber han vndan ok biudher sidhan bšter, bšte ¾pter drapum vm mals¾ghanden wil widher botum taka. Skiuter ok annar annan vt aff bodha bro ella gardz bro m¾dh wredz h¾nde, bšte tiughu marker; komber liiffs wadhe i, wari boot som fšr ¾r sakt. 0k th¾ssa XL marker ok tiughu marker skulu ganga til thr¾skiptis mals¾ghandanum, konungenum ok stadhenum. Nw orkar han eig botum.
[SB Vl 17] Slaar man sit eghit hion til godhra thinga ok dyghd, ok komber eig saarnadher i, eller wardher blaa ella blodhugher, wari ogilt. Komber saramaal i, blodhwite ella blanadher, bšte ¾pter thy sarin ¾ra.
[SB Vl 18] Alt thet foghatenum, borgham¾starum, radhmannum ok stadzins scriwara gšrs i drapum ella saramalum, wari alt i tw¾bšte. ¤ 1. The m¾n som foghatin ella radhm¾n vm byyn s¾nda epter stadzins ¾randum, thet som them gšrs, ligge i sama botum. Vm husins swena ok stadzins wari samu lagh.
[SB Vl 20] All affhog ther qwinno gšrs m¾dh wilia ok wredz h¾nde, bštis swa som manne giort ware, vtan spini kunne aff hoggas; hogs han aff, tha ligge i tw¾bšte som tunga eller skap ware. Hoggas the aff badhe innan eno hogge, bštis eig mera ¾n fore en. Hoggas the aff at andro hogge, bšte tha fore badha som edzšrit ware. Orkar han eig botum, gange liiff hans fore, swa som tunga ella skap ware. ¤ 1. Nw sk¾r man aff spina m¾dh wilia ella wredz w¾rkum ok staddo radhe, gange tha liiff hans fore ok enga bštir. Wardher han eig fangadher ella witnadher til, nyte lagh samu som fšr war sakt vm tungo ella skap. Wardher ok qwinno spini l¾stir ok eig aff hoggin, bšte tha ther fore XL. marker. Ok aff allum th¾ssum botum taki halfft mals¾ghanden ok halft konungen ok stadhen.
[SB Vl 21] Uardha lukka badhe aff mš skurne, bštis ther fore tiughu marker; wardher annar, bšte X marker, ok halffuo minna fore qwinno lukka; ok taki mals¾ghanden en thridhiung, ok thet andra konungen ok stadhin. Thetta skal bštas epter tw¾ggia manna witnum, ella w¾rias m¾dh si¾x manna edhe. 0rkar han eig botum. ¤ 1. Framledhis m¾rkiande, at hwilken man andrum gšr saar som eig komber affhog i, ok orkar eig botum, gange hand hans fore, vtan mals¾ghanden bidher fore honum, ok haffwer eig tholika g¾rning fšrra giort; ok gyri tho fult konungenum ok stadhenum, epter thy the wilia m¾dh honum gšra ok han kan thera nadhe ffaa.
[SB Vd 8] Hwilken man som wadha edh skal ga fore saar stšrra ella sm¾rra, ella fore lyte, gange si¾x manna edh ok wari laghwarder, ok bšte boot som fšr ¾r sakt. F¾ldz han at edhenum ok orkar ekke botum, ella fyller edhin ok orkar eig botum.
[TjB 1] Uardher thiuffnadher nokrom i handom taken som a liiff ganger, ok giter eig aff handom sik leet, stande thiuffs r¾t. Ledher ok han til annars ok han widherk¾nnis som til ledhis, stande tha han tiuffs r¾t, ella ledhe aff handum sik. ¤ 1. Nw wil han eig k¾nnas, vtan dyl ok sigher sik eig thet haffua saalt, vtan hin binde in til hans m¾dh witnum, bšte tha XL marker til thr¾skiptis, ok eig liiff hans fore gange. ¤ 2. Thy skal then som kšper howat ella klšwat, gul giort ella silffwer, ella andra gerning, wapn, skurin kl¾dhe ok annat tholiket, m¾dh fullum witnum kšpa, ok witi thet laghlika kšpt vm thet klandas. Nw orkar han eig botum tiuffnadher til ledhis.
[TjB 2] Kan then man m¾dh thiuffnade gripin wardha som konu ok barn ella widherl¾gx man haffwer, tha skal eig therra liiff fore ganga, vm swa stoor thiuffnadher ¾r, vtan thet kan finnas i heme therra, ok the haffwa thet nšt m¾dh honum ok m¾dh honum i radhe waret. Nw kan them thet witas, ok i heme therra randzsakas, ok findz eig m¾dh them, waren laghwardh. ¤ 1. Engen ma ok andrum thiuffnadh wita ella tilbinda, vtan han wardher bar a taken, eller i heme hans taket. Engin ma ok annars manz hws randzsaka, vtan han w¾dhiar in til hans m¾dh XL. markum, vtan thet se m¾dh foghatans ok radhmanna orloffwe. Withes thet honum ok ¾r ey bar ataken, ella randzsaka the hws hans vtan som sakt ¾r, bšte XL marker mals¾ghandenum ok thiughu marker konungenum ok stadhenum. Nw orkar han eig botum, wari r¾tter hans epter thy han honum thiuffnadh witte.
[TjB 3] Hwilken man fore thiuffnadh eig haffwer fšr warit gripin, faar han sti¾la, fore minna ma han eig h¾ngia ¾n fore ena mark ella marka w¾rdhe, vtan han sti¾l aff kirkio ella badhstuw ella husbonda sinum, tha h¾nge fore ena halffwa mark; ok then som i kirkio sti¾l, ella gšr andra onda gerninga i h¾nne, haffui ther engin fridh, wardher han bar a taken. ¤ 1. Fore halff mark skal thiufwer til stupo slaas ok badhin šron mista, fore thre šra hudh mista ok eet šra, fšre twa šra hudh mista, ok alle skulu stadhen flya; koma the ater i stadhin ella stadz mark, miste liiff sit. ¤ 2. Vm kono wari samu lagh, vtan hon skal qwik i iordh gr¾was fšr swa mykit man h¾ngia skal.
[TjB 4] Nw kan kona m¾dh barne wara som sti¾l, ¾r thet swa stoor thiuffnadher som fšr ¾r sakt at hon liiff skal mista, tha skal hon i stadzens i¾rn s¾tias, ok hona skal fšdha then henne skuld gaff til barn fšt ¾r, ok sidhan gšris r¾tter h¾nna.
[TjB 5] Kan stadzens swen thiuffwe ella andrum fanga sl¾ppa v i¾rnum, stande sama r¾t han skulde staa. 
[TjB 10] Giffwer man andrum skuld fore boos dr¾¾t, ok findz m¾dh honum ella i husum ther honum skuld fore gaffs, stande tiuffs r¾t; findz eig, w¾ri sik m¾dh tolff mannum, ok hin stande sama r¾t, eller bšte XL marker, halfft mals¾ghandenum ok halfft konungenum ok stadhenum.
[TjB 19] Hwilken annars timber bort taker, swasom fišlar, thilde, widh, ella hwat thet ¾r, m¾dh witnum ella vtan witne, vtan ¾ghandens loff, bšte fore eet stykke ena mark til thr¾skiptis, ok swa fore annat ok thridhia, ¾n til ¾ra tw¾ggia manna witne, ella w¾ri sik m¾dh si¾lffsins edhe; taker han mera, bšte tolff marker til thr¾skiptis ok wari vrthiuffwa, ella w¾ri sik m¾dh si¾x manna edhe. F¾lz han at edhenum ok orkar eig botum, wardhi slaghin widher stokken. Sama lagh wari vm then thet andrum witer. ¤ 1. Framledhis m¾rkiande, at aff allom si¾x marka botum ok tr¾ggia marka, taki en thridiung mals¾ghanden, ok en konungen ok en stadhen; ok w¾ri sik fore si¾x marka sak, ¾n eig ¾ra witne til, m¾dh si¾x manna edhe, ok fore thriggia marka sak m¾dh triggia manna edhe; f¾lz han at edhenum ok orkar eig botum, wardhi slaghin widh stokken. Sama lagh wari vm mals¾ghandan, ¾n han orkar eig widher binda ok orkar eig botum.
[DbB] Hwar som dobblar ower ena  mark, bšte thre marker til thr¾skiptis, swa then som tappadhe som then som wan, ¾n til ¾ru tw¾ggia manna witne, ella w¾ri sik sialfwir thridhi. Orkar hwarghen therra botum, wardhi slaghen widher stokken, ok aat thriddhia sinne flye stadhen. ¤ 1. Engen ma ok dobbla widher then eig ¾r sin eghin malsman ok haffwer sit eghit godz, ella haffwer thet han ma dobbla m¾dher, vtan han bšte XL marker til thr¾skiptis, ok thet ater m¾dh som han wan aff honum. Orkar han eig botum, wardhi slaghen widher stokken ok flye stadhen. Komber han sidhan ater i stadhen, vtan foghatans ok radhmanna orloff, miste hand sina; ok m¾dh them sik later til dobbel ok ¾r eig si¾lffwir sin forman, gšri radhet m¾dh honum hwat them thykker likt wara. ¤ 2. Dobblar nokor sina widherl¾ghning bort, taki then ater hona a aff them hona wan, ok han som fordobbladhe gange til ¾rwdhes fore konungenum ok stadhenum, vtan han nadher ffa; ok then thet wan andrum tilhšrdhe, bšte tolff marker konungenum ok stadhenum. Orkar han eig botum, wardhi r¾tter hans som fšr ¾r sakt. ¤ 3. Hwar som dobblar epter thet i wardh ¾r ringht, bšte thre marker konungenum ok stadhenum til tw¾skiptis.